Strandstjerne

15. august 2015, Natholmen

Aster tripolium
Kurvblomstfamilien
15-60 cm høy
Juli-september

Natholmen er en øy som ligger i Oslofjorden mellom Sandefjord og Tønsberg. Vi gikk oss en liten tur på svabergene langs stranda. Plutselig fikk jeg øye på en nydelig plante. Jeg trodde kanskje det var en forvillet hageplante, men hjemme fant jeg den i blomsterbøkene.

Strandstjerne er en av våre vakreste strandplanter. Den tåler til og med å stå i vann når det er høyvann.

Blomsten er blåfiolette kurver med gult i midten. Bladene er smale og lange.

Fagerklokke

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Campanula persicifolia
Klokkefamilien
30-80 cm
Juli - august

Fagerklokke har brede, flotte klokker. Jeg synes den er fager og elegant.

Fagerklokke trives der det er litt sol, i veikanter og grøfter,

Noen ganger har jeg sett hvite fagerklokker, men som regel er klokkene blå. Arret splittes, men ruller ikke bakover som på blåklokke.

Bladene er smale, lansettformede, men de nederste er litt bredere.

Klokkefamilien

Det finnes rundt 2000 arter i Klokkefamilien, deriblant mange hageslekter. Her ser jeg på Klokkeslekten som inneholder de blå klokkelignende, ville artene.

I Klokkeslekten finner vi flere vanlige norske arter. Alle har blå klokkelignende blomster med fem kronfliker, fem begerfliker og fem pollenbærere. Pollenbærerne er vokset sammen til et rør i midten av klokken og griffelen vokser gjennom dette røret.

Alle blomstene i Klokkefamilien har hvit melkesaft. Det latinske slektsnavnet Campanula betyr "liten klokke", men ikke alle klokkene er like små.

Jeg har forsøkt å lage en liten nøkkel til disse klokkeblomstene:

• Enkeltvise blomster (glatte stengler)
• smale klokker med samme bredde hele veien og flikene går en tredjedel inn
• Blåklokke (1-2 cm klokke, 10-40 cm høy)
• smale klokker som er smalere innerst enn ytterst og flikene går mer enn halvveis inn
• Engklokke (2-2.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
• like brede som lange  klokker
• Fagerklokke (2-4 cm klokke, 30-80 cm høy)

• Flere blomster oppover samme stengel (hårete stegler)
• skarpkantet stengel med neslelignede blader
• Nesleklokke (3-4 cm klokke, 30-100 cm høy)
• blomster bare på en side av stengelen
• Ugressklokke  (2-3 cm klokke, 30-100 cm høy)
• mykhårete blader med store blomster i bladhjørnene
• Storklokke (4-5 cm klokke, 60-120 cm høy)

• Klaser av blomster øverst
• kun en klase i toppen av stengelen
• flikene går helt gjennom klokken
• Blåmunke (1.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
• flikene går ikke helt gjennom klokken og bladverket er tett
• Ulltoppklokke (2-3 cm klokke, 20-100 cm høy)
• enkeltvise blomster i bladhjørnene i tillegg til klasen i toppen av stengelen
• stivhåret, tykk stengel og øverste klase er nesten kuleformet med blekblå blomster
• Stavklokke (1.5 cm klokke, 50-100 cm høy)
• korthåret stengel og øverste klase er halvkuleformet med blålilla blomster
• Toppklokke (2-3 cm klokke, 20-60 cm høy)

Nesleklokke

27. juli 2012, Mjøndalen

Campanula trachelium
Klokkefamilien
30-100 cm
Juli - august

Nesleklokke har litt større klokker enn vanlig blåklokke. De er 3-4 cm og hårete innvendig. Fargen er litt mer fiolett.

Bladene er det som kjennetegner Nesleklokke. De ligner blader på brennesle. De nederste er hjerteformede, langstilkede og grovt tannete. De øverste bladene er mer ovale og har korte stilker.

Stengelen har stive hår og skarpe kanter. Alle klokkeplantene har hvit melkesaft.

Blåklokke

27. juli 2012, Mjøndalen

Campanula rotundifolia
Klokkefamilien
10-40 cm
Juli - september


Blåklokker er yndige og blir ofte brukt som motiv på for eksempel serviser. Klokkene er så perfekt lagd og ser så sårbare ut.

Hvis du klarer å vrenge en klokken til en blåklokke uten at den går i stykker, kan du ønske deg tre ting.

26. juli 2012, Varnestangen

Blåklokkens blader er tynne linjeformede blader øverst, litt mer lansettformede halvveis og små hjerteformede/runde nederst.

Blåklokkene liker seg i tørre bakker og heier. De skal ikke ha mye jord i fjellskråningen før de kan få feste. De yndige blomstene ser enda mer sårbare ut i kontrast til fjellet.

Tyrihjelm

27. juli 2012, Mjøndalen

Aconitum septentrionale
Soleiefamilien
1-2 meter
Juli - august

Tyrihjelm er egentlig en imponerende plante. Den står rak og fin i skogen.

Tidligere ble Tyrihjelm brukt som lusemiddel. Derfor ble den kalt lushatt og humla som er på besøk ble kalt lushatthumla. Tyrihjelmen og lushatthumla er avhengige av hverandre og finnes derfor i de samme områdene. Pollinatoren ha svært lang snabel for å komme i kontakt med pollenbærerne eller arr. I Norge har vi to humler med lang nok tunge. Det er hagehuma og lushatthumla. Andre humler stjeler nektar, men bidrar ikke til pollinering.

Tyrihjelmen er svært giftig.

Ugressklokke

28. juli 2012, Mjøndalen

Campuanula rapunculoides
Klokkefamilien
30-100 cm
Juni - august

Jeg forstår ikke helt hvordan Ugressklokke har fått navnet sitt. Jeg synes ikke den ser ut som noe ugress. Men faktisk blir Ugressklokke sett på som en ondartet ugress.

28. juli 2012, Mjøndalen

Faktisk er Ugressklokke en nytteplante. Under krigen var den med i en kokebok om matplanter. Malte røtter kan brukes i brøddeigen og bladene i supper.

Ugressklokke skilles fra de andre blå klokkene ved at den har flere klokker på samme stilk, men kun på den ene siden. Bladene er lansettformede øverst og mer eggformede nederst.

Sikori

28. juli 2012, Mjøndalen

Cichorium intybus
Kurvblomstfamilien
30-120 cm
Juli - september

Sikori er en nydelig blå blomst. Kanskje det er derfor den pryder Eiker-bunaden.

Vi har ikke mange blå kurvblomster, men Sikori er en slik. Selve blomsten ser ut som en blå løvetann.

28. juli 2012, Mjøndalen

Blomstene er bare åpne i sollyset. Fargen kan bli rødlig dersom den får mye besøk av maur. Den hender også man finner hvite blomster. Planten blomstrer lenge, men dessverre bare med noen få blomster om gangen.

Sikori trives i veikanten. Mange steder blir den sett på som ugress, men jeg sliter litt med at noe så vakkert kan bli sett på som ugress.

Sørpå er Sikori brukt som erstatning eller tilsetning i kaffe. Det er røttene som males opp og brukes.

"Tilsetning av sikori gir kaffen mørk farge og bitter smak. Brukt som kaffeerstatning blandes sikori gjerne med løvetannrøtter og lignende - professor Schüber forteller forresten i sitt "Viridarium Norvegicum" (1888) at vi innførte over 500 tonn slik "kaffe" i året. Han lar også en skotsk professor avsløre at sikorien ofte var forfalsket med brent okse- og hestelever og andre fæle ting. Folk hadde vel ikke råd til noe bedre og var fornøyd bare innholdet i kaffekoppen hadde den rette fargen... I verste fall var til og med denne elendigheten mikset opp med knust teglstein!" (Ville planter i Norge)

Skjoldbærer

17. juli 2012, Trollsvann

Scutellaria galericulata
Leppeblomstfamilien
10-40 cm
Juli - september

Skjoldbærer fant jeg rett ved et lite vann. Det var litt myrete der jeg gikk.

Fruktene til Skjoldbærer spres med rennende vann og derfor trives Skjoldbærer i våte enger og bredder av vannløp.

Skjoldbærer er en flerårig urt. Stengelen er firkantet. Bladene er motsatt hverandre og lansettformede. Blomstene står parvis ved hvert bladpar. Begeret er gjerne brunfarget, mens kronen er blå. Kronen ligner en lite rør.

Ormehode

21. juni 2012, Krokstadelva

Echium vulgare
Rubladfamilien
30-80 cm
Juni - august

Her må jeg si at jeg liker svenskenes navn bedre: Blåeld. Planten står nemlig som flotte blå fakler i veikantene.

21. juni 2012, Krokstadelva

Hvor vi har fått ormehode eller slangehode fra, skjønner jeg ingenting av. Det kan ha noe med griffelen stikker ut som en slangetunge, men jeg synes vi kunne funnet på noe bedre. Også det latinske echis betyr slange eller orm.

Ormehode er toårig. Blomstene står i tette klaser med blå toleppede kroner. Blomstene er litt skjeve med ulik lengde på pollenbærerne. Stengelen er stiv og hårete.

Akeleie

21. juni 2012, Svarttjern

Aquilegia vulgaris
Soleiefamilien
30-80 cm
Juni - juli

21. juni 2012, Svarttjern

Akeleie dyrkes i hager, men jeg har også sett dem vokse i skogen. Det er vanskelig å avgjøre om det er ville planter som dyrkes i hager eller hageplanter som har spredd seg til skogen. Det som er sikkert er at Akeleie er nydelig.

21. juni 2012, Svarttjern

Blomstene er store klokker som henger med hodet. Den er nydelig fra alle kanter. Når du ser den ovenfra blir du imponert og når du løfter opp blomsterhodet blir du fascinert. Den er rett og slett vakker.

Akeleie er har som regel blålilla blomster, men de kan også være hvite eller rosa.

Akeleie er en giftig plante.

Engfiol

21. juni 2012, Bjørkedokk

Viola canina
Fiolfamilien
10-20 cm
April - juli

Hver gang jeg ser en fiol, må jeg undersøke den. Jeg har alltid likt fioler, men det er først i den senere tid jeg har knekt koden når det gjelder å skille dem fra hverandre.

Engfiolen ligner skogfiolen, men engfiolen har lengre blader, lengre akselblader, mangler bladrosett ved bakken og mer utydelig overgang mellom rot og stilk.

Tveskjeggveronika

5. juni 2012, Nykirke

Veronica chamaedrys
Maskeblomstfamilien
10-30 cm
Mai - juli

Vi har mange tveskjeggveronika i hagen og jeg får meg ikke til å kjøre plenklipperen over dem. Når de har krøpet for langt ut over plenen må noen andre klippe plenen, men det gjør ingenting for tveskjeggveronika er en flerårig urt og kommer igjen.

Den nydelige blåfargen på de små blomstene er vakker og yndig. Hvis du plukker blomsten, oppdager du at den fort mister kronbladene sine. Jeg blir alltid litt glad inni meg når jeg ser Tveskjeggveronika. Det skyldes et bønnesvar der de spilte en vesentlig rolle, men det er en helt annen historie.

Bladene er grovtaggete og hjerteformete. De blå blomstene har en hvit ring innerst, to pollenbærere og fire kronblader. Det nederste kronbladet er smalere enn de andre. Stengelen er rak og nesten firkantet. Den er dessuten hårete på to motsatte sider og det er derfra tveskjeggveronikaen har fått navnet sitt. Tve betyr nemlig dobbelt. Og stengelen har nettopp dobbelt skjegg som skifter side for hvert stengelledd.

Myrfiol

17. mai 2012, Nykirke

Viola palustris

Fiolfamilien
3-10 cm
Mai - juli

I mine øyne er dette en av de yndigste fiolene. 

Myrfiolen kjenner man igjen på de runde bladene og bleke blomstene med fiolette årer. Hver blomst og hvert blad har hver sin stilk.

Myrfiolen er flerårig og har en krypende jordstengel (ingen overfladisk). Bladene har ingen tydelig spiss, men er helt runde. Blomstene kan være nesten helt hvite. Myrfiolen vokser på litt fuktige steder.

Stor myrfiol er større og bladene er korthårete på undersiden. Bladene har dessuten en liten spiss.

Jonsokkoll

Ajuga pyramidalis
Leppeblomstfamilien
10-15 cm
Mai - juni

Jonsokkoll er en underlig plante. Det har jeg alltid ment. Den skiller seg tydelig ut der den står og troner i skogbunnen. Den liker seg i tørre bakker og enger over hele landet.

Jonsokkoll er en flerårig urt og fruktene spres med maur. Når den modner bøyer den seg svakt ned mot bakken slik at maurene lettere får tak i fruktene.

Hvis man bøyer seg ned og titter, kan man se at den har blålige blomster i hver krans.

Kanskje fordi Jonsokkoll ikke ligner noen annen plante i landet, har den blitt brukt til mye rart. Den er brukt mot åreknuter og forstoppelse hos husdyr. Noen mener den kan ha blitt brukt til å drive ut fostre, andre mener den ble brukt mot gikt. Den måtte samles før jonsok, dvs. før styggemaktene fikk fritt spillerom.

Bilde: Spiralen, 12. mai 2012

Skogfiol

5. mai 2012, Nykirke

Viola riviniana

Fiolfamilien
10-20 cm
April - juli

Fioler er stauder. De sprer seg mekanisk ved at frøene blir "skutt" ut fra belgen. Utpå sommeren får skogfiolen blomster som ikke åpner seg, og som er selvpollinerende.

Jeg har alltid likt fioler. De er yndige, men ikke så lette å skille fra hverandre. Særlig skogfiol og engfiol ligner på hverandre. Begge har lyse blålilla blomster og hjerteformede blader. Og begge har både blader og blomster på samme stilk. Andre fiolarter har enten ett blad eller èn blomst per stilk.

10. mai 2012, Nykirke

Men nå har jeg endelig lært å skille skogfiol og engfiol fra hverandre:

1. Skogfiol har bredere blad enn engfiolens mer langstrakte. 
2. Skogfiol har kortere akselblader enn engfiol.
3. Skogfiol har en bladrosett nede ved bakken, mens engfiol bare har en stilk der.
4. Skogfiol har en tydelig jordstengel i motsetning til engfiol som har en utydelig overgang mellom stilken og roten.

Men for å gjøre det hele litt mer komplisert, danner skogfiol hybrider med andre fiolarter.

Korsknapp

14. april 2012, Nykirke

Glechoma hederacea
Leppeblomstfamilien
10-15 cm
Mai - juni

Korsknappen er så liten og grønn at jeg vanligvis overser den. Men i dag bøyde oppdaget jeg den i søkervinduet bak en annen blomst som jeg ville ta bilde av.

Inne i den blå blomsten er det gule støvknapper som står i korsform. Det er der Korsknapp har fått navnet sitt fra.

Korsknappen er en krypende flerårig urt med motsatte nyreformede rundtannete blad. Blomstene sitter parvis og står i hjørnene til bladene. Den har fire blåfiolette kronblad: en oppover, to ut til hver sin side og en tredelt underleppe.

14. april 2012, Nykirke

Korsknappen sprer seg raskt og kan gjerne danne små "tepper".

Vårkorsknappen er mindre og dyp blå.

Stemorsblomst

14. april 2012, Løvøya

Viola tricolor

Fiolfamilien

10-40 cm

Mai - august

Stemorsblomsten er en nydelig liten blomst. Jeg kjenner den også som Natt og dag som jeg synes passer bra siden fargen går fra lyse dagen nederst til mørk lilla natt øverst.

Kjært barn har mange navn og denne kalles også Skjerblom, maikatt, kjerkefolk, kjerringtenner, sypiker og gammel-kjerringblome.

17. juli 2012, Trollsvann

Navnet stemorsblomst har den på grunn av måten kronbladene står på. De to øverste kronbladene ligger litt oppå hverandre. Disse kan sammenlignes med to stedøtre som bare får ha på seg blått og må sitte i samme stol. De to midterste kronbladene er to ekte døtre som får ha på seg litt finere klær og får sitte i hver sin stol. Nederst er stemoren selv som har en flott, gul kjole på seg.

Stemorsblomsten er ett- til toårig urt. Bladene er elliptiske.

Stemorsblomsten bruker insekter for å spre pollen. Den duftende gule flekken i midten av blomsten, viser insektene hvor de finner nektar. Det er også tegnet striper som viser retningen. Når bier og humler trekker snabelen ut etter å ha forsynt seg med nektar, festes pollen på snabelen og blir med til neste blomst.

Blåveis

23. mars 2012, Frebergkastet

Hepatica nobilis
Soleiefamilien
5-15 cm
Mars-april

Jeg har likt blåveisen så lenge jeg kan huske og finner mine egne blåveisseteder. Disse bildene er tatt på Frebergkastet der det vokser mye blåveis.

Fargenyansene fascinerer meg. Fargen varierer fra nesten hvit til forskjellige blå og rosa farger. Årsaken er delvis genetisk og delvis jordens surhet.

Støvbærerne er hvite. Hvitveisen har gule støvbærere og dermed kan de lett skilles selv når blåveisen er hvit og vokser mellom hvitveis.

23. mars 2012, Frebergkastet

Bladene er grønne på oversiden og rødlige på undersiden. De overvintrer og kan derfor ofte sees om høsten. Siden de har leverform ble de brukt mot leversykdommer før i tiden, men Blåveis er giftig.

Etter blomstringen henger blomsten med hodet og smånøttene spres av maur nær moderplanten.

Mange tror at blåveisen er fredet. Det har den aldri vært. Den er kun fredet dersom den vokser i et fredet område. Alle andre steder kan man plukke den. Man kan også grave den opp og plante den i egen hage, men det fungerer sjelden og gjør bestanden mer sårbar.

For en til to generajsonen siden var det vanlig at barna lagde "Maurveis" ved å legge blåveis på en maurtue. Blomsten blir da blekrosa.