Kvassdå

17. august 2015, Nykirke

Galeopsis tetrahit
Leppeblomstfamilien
20-50 cm
Juli-august

Stengelen er stikkete og grenete. Bladene er motsatte, taggete og hårete. Blomstene har en hjelmformet overleppe og en bred, trefliket underleppe. Blomstene står kranser rett over bladfestene. Jeg synes beskrivelsen passer til kvassdå.

Kvassdå er en veldig vanlig ugressplante. Den stortrives på hogstflater, men også på havstrand. Det er mye nektar i blomstene.

Skogsvinerot

17. august 2015, Nykirke

Stachys sylvatica
Leppeblomstfamilien
30-120 cm
Juli-august

Dagen etter at jeg la inn spørsmål om åkersvinerot på "Spør en biolog" og spurt hvordan man skiller mellom svinerøttene, snublet jeg over denne. Dette er en skogsvinerot.

17. august 2015, Nykirke

Skogsvinerot har hjerteformede blader og mørkere blomster. Stilken stikker. Blomsten er veldig smal med en overleppe som tak og en stor underleppe. Også denne skal lukte vondt. Jeg syntes egentlig ikke det. Så jeg gjorde en test. Jeg spurte hele familien og stakk blomsten opp i nesa på hver av dem. Det er tydelig at de syntes den lukter vondt.

Åkersvinerot

15. august 2015, Natholmen

Stachys palustris
Leppeblomstfamilien
20-100 cm
Juni-august

Jeg fikk øye på denne blomsten på avstand og trodde først det var en kattehale. Rødlige blomster inntil stilken. Men da jeg kom nærmere, innså jeg at jeg tok feil. Helt feil.

Da jeg kom hjem lette jeg i bøkene mine, men slet. Jeg syntes liksom ingen passet. Sannsynligvis var det en svinerot, trodde jeg. Til sist la jeg inn et spørsmål på "Spør en biolog". De folkene på forumet, imponerer meg stort. Det er ikke måte på hvilken kunnskap de sitter på og de svarer vanvittig raskt og konsist. Virkelig imponerende.



15. august 2015, Natholmen

Jeg fikk raskt fastslått at det var en åkersvinerot. Visstnok en ganske vanlig blomst. Hver vår pleier jeg å starte på ny med å lære meg blomster. Dermed har jeg fått de fleste vårblomstene på plass etter hvert. Nå er vi i august og da er det flere blomster jeg ikke har lært. Blant annet disse. Så det har jeg gjort noe med.

Åkersvinerot har avlange, motsatte blad. Kronen er rosa og har en lang underleppe og en mindre overleppe som liksom danner et lite tak. I bøkene står det at den lukter vondt, men jeg synes nesten den lukter litt godt. Men bare nesten.

Strandstjerne

15. august 2015, Natholmen

Aster tripolium
Kurvblomstfamilien
15-60 cm høy
Juli-september

Natholmen er en øy som ligger i Oslofjorden mellom Sandefjord og Tønsberg. Vi gikk oss en liten tur på svabergene langs stranda. Plutselig fikk jeg øye på en nydelig plante. Jeg trodde kanskje det var en forvillet hageplante, men hjemme fant jeg den i blomsterbøkene.

Strandstjerne er en av våre vakreste strandplanter. Den tåler til og med å stå i vann når det er høyvann.

Blomsten er blåfiolette kurver med gult i midten. Bladene er smale og lange.

Skjellrot

14. mai 2015, Sandsletta

Lathraea squamaria
Snylterotfamilien
10-20 cm
April-mai

Skjellrot synes jeg er en merkelig plante. Den mangler klorofyll og har dermed ikke noe grønt på seg. Den snylter på røttene til forskjellige løvtrær.

Egentlig er de rosa blomstene litt artige. De er litt klokkeformede. Og stilken bøyer litt mot toppen.

Jeg synes det er så artig å finne denne planten - den er så annerledes enn alle andre.

Tannrot

18. mai 2014, Løvøya

Cardamine bulbifera
Korsblomstfamilien
30-80 cm
Mai - juni

Tannrot er en morsom plante. I bladhjørnene sitter det noen store brune/brunfiolette yngleknopper. Den får sjelden modne frø. Spredningsevnen er dårlig. Yngleknoppene har kort levetid og er en ukjønnet formeringsform, dvs. at pollinering (og dermed blomstene) ikke har noen hensikt.

Tannrot er en ganske sjelden art. Områder med tannrot er ofte gamle og veletablerte. Den vokser i kalkrike edelløvskoger. De forekomstene vi har, er ofte gamle. Hvis trærne hogges slik at mer lys slippes ned, gror kratt opp og kveler tannroten.

De øverste bladene er enkle, mens de nederste består av fem finner.

Vårorkis

2. juni 2013, Veggefjell

Orchis mascula
Marihåndfamilien
20-40 cm
Mai - juni

Vårorkis trives i et bredt belte langs kysten. Den liker kalk og er et tegn på fruktbar jord.

Jeg synes det er vanskelig å skille orkideer fra hverandre, men vårorkis er tidligst ute.

2. juni 2013, Veggefjell

Blomstene er vanligvis lilla, men kan også være nesten hvite. Blomstene har en stor og bred underleppe som er delt i tre, to spisse "ører" og tre som ligner en liten turban og beskytter pollenbæreren. Sporen stikker bakover og litt oppover. Blomstene er uten mønster, men er hvitere i midten og har du flekker under inngangen til sporen. Bladene er vanligvis helt grønne på våre kanter, men kan ha flekker.

De lukter vondt. Så selv om de er nydelige der de står, er det ingen god ide å plukke dem og ta dem med hjem.

Røsslyng

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Calluna vulgaris
Lyngfamilien
30-80 cm
Juli - september

Røsslyngen er et nydelig syn når den blomster i hopetall på sensommeren. Da jeg første gang bøyde meg ned og så nøye på de vakre rosa blomstene, ble jeg imponert. Vanligvis er det de røde begrene vi ser og ikke de skjønne rosa kronbladene.

Røsslyng trives i myrer, heier og i bunnen av furuskoger. Den danner gjerne tepper og går høyt til fjells. Røsslyngen kan dominere fullstendig på sur jord. Når lyngen blomstrer, flyttes ofte bikuber ut i lyngheiene fordi lyngen er rik på nektar. Røsslyngen er dessuten en viktig næringskilde for hjortedyr og ryper

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Lyngen tørker slik at frøene drysser ut. Tørket røsslyng er dessuten fin i dekorasjoner.

I 1976 vant Røsslyng status som Norges nasjonalblomst, under en lytteravstemning i radioprorgrammet Nitimen. Selv om den er vanlig i mange land, er det noe urnorskt over lyngteppene i den norske fjellheimen.

Tyrihjelm

27. juli 2012, Mjøndalen

Aconitum septentrionale
Soleiefamilien
1-2 meter
Juli - august

Tyrihjelm er egentlig en imponerende plante. Den står rak og fin i skogen.

Tidligere ble Tyrihjelm brukt som lusemiddel. Derfor ble den kalt lushatt og humla som er på besøk ble kalt lushatthumla. Tyrihjelmen og lushatthumla er avhengige av hverandre og finnes derfor i de samme områdene. Pollinatoren ha svært lang snabel for å komme i kontakt med pollenbærerne eller arr. I Norge har vi to humler med lang nok tunge. Det er hagehuma og lushatthumla. Andre humler stjeler nektar, men bidrar ikke til pollinering.

Tyrihjelmen er svært giftig.

Hvitbladtistel

28. juli 2012, Mjøndalen

Cirsium helenioides
Kurvblomstfamilien
50-120 cm
Juli - august

Tistler er egentlig litt fine. I alle fall på avstand. I min flora er det mange tistler, men Hvitbladtistel er lett å kjenne igjen. Bladene har nemlig snøhvite undersider.

Stenglene er loddrette og uten vingekanter. Bladene er mange og har forskjellig form både på samme plante og fra plante til plante.

28. juli 2012, Mjøndalen

Oftest er det bare en enkelt blomsterkurv øverst på hver stengel. Kurven er 3.5-5 cm lang og like bred.

Blodstorkenebb

21. juni 2012, Bjørkedokk

Geranium sanguineum
Storkenebbfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Blodstorkenebb er en av mine nyere bekjentskaper. Den er lett å kjenne igjen med sine rosarøde blomster og blader som ligner fingrer som spriker i alle retninger.

Blodstorkenebben er en flerårig plante. Den har fem kronblader. Den trives på kalkrik grunn. Roten er rød innvendig.

Det er frukten som har gitt navn til planten. Frukten ligner på et nebb, tydeligvis et storkenebb. Det latinske navnet geranium betyr trane og sanguineum har noe med blod å gjøre.

Knollerteknapp

21. juni 2012, Bjørkedokk

Lathyrus montanus
Erteblomstfamilien
20-30 cm
Mai - juli

Det finnes tre vikke-arter uten slyngtråder i enden av bladstilken: Knollerteknapp, Svarterteknapp og Vårerteknapp.

Knollerteknappen kjennes fra de to andre ved at stengelen og bladstilkene har to "vingekanter". Vårerteknappens blader har en innsving mot spissen. Svarterteknappens blader blir mindre oppover mot enden av bladstilken. Alle har parvise blader på samme stilk.

Knollerteknappens navn høres veldig konstruert ut. Årsaken til at knollen dras frem er at den ble spist og faktisk solgt som godteri. Blomstene er først purpurrøde, deretter blålige og til sist grønngrå.

Skogstorkenebb

7. juni 2012, Nykirke

Geranium sylvaticum
Storkenebbfamilien
40-60 cm
Juni - august

Å finne navnet på en plante på egen hånd uten å ha den fjerneste anelse på forhånd, er en utfordring. Jeg husker at da jeg skulle ta et ferdighetsmerke i speideren om ville blomster, var skogstorkenebb den første jeg klarte selv. Jeg ble litt stolt og faktisk føler jeg fortsatt litt stolthet når jeg møter på storkenebb i skogen.

Skogstorkenebb er svært vanlig og vokser i skogen og veikanter. Det latinske sylvaticum betyr rett og slett noe som tilhører skgen.

Ofte står storkenebbene i store grupper. Bladene er syvdelt og derfor har skogstorkenebben også blitt kalt sjuskjære. Jonsokblom, sankthansblomst, lushatt og blåhatt er andre navn.

7. juni 2012, Nykirke

Skogstorkenebben er tokjønnet. Først er de hannlige og deretter hunnlige. Dermed unngås selvpollinering.

Blomstene er vanligvis lilla, men kan være nesten hvite. Det er kanskje litt merkelig, men skogstorkenebb har blitt brukt til å farge garn. Da gir den faktisk en gul farge.

Gjerdevikke

17. mai 2012, Nykirke

Vicia sepium

Erteblomstfamilien
30-60 cm
Juni - august

Det finnes mange vikke-arter. Personlig synes jeg de kan være vanskelige å skille fra hverandre.

Dette er en gjerdevikke. Gjerdevikken har en slyngtråd i enden av bladene. Bladene er likefinnete blad med 4-9 par finner. Den vokser i skoger og engler.

Blomstene er i et begerblad som ligner på et lite rør. Begerbladene er mørkere rød en blomstene som er mer lilla. Blomstene er i små klaser og ikke langs en stilk som på for eksemepl fuglevikke.

Helt inne ved stilken til bladene er det noen små akselblader. De har en liten brunrød grop på undersiden. Der skilles det ut en sukkervæske som maurene liker. Derfor er gjerdevikken ofte full av maur. Man vet ikke helt hva hensikten med denne sukkervæsken er. Formeringen skjer nemlig via tyngre insekt som humler. De setter seg på blomsten slik at den åpner seg.

Myrfiol

17. mai 2012, Nykirke

Viola palustris

Fiolfamilien
3-10 cm
Mai - juli

I mine øyne er dette en av de yndigste fiolene. 

Myrfiolen kjenner man igjen på de runde bladene og bleke blomstene med fiolette årer. Hver blomst og hvert blad har hver sin stilk.

Myrfiolen er flerårig og har en krypende jordstengel (ingen overfladisk). Bladene har ingen tydelig spiss, men er helt runde. Blomstene kan være nesten helt hvite. Myrfiolen vokser på litt fuktige steder.

Stor myrfiol er større og bladene er korthårete på undersiden. Bladene har dessuten en liten spiss.

Skogfiol

5. mai 2012, Nykirke

Viola riviniana

Fiolfamilien
10-20 cm
April - juli

Fioler er stauder. De sprer seg mekanisk ved at frøene blir "skutt" ut fra belgen. Utpå sommeren får skogfiolen blomster som ikke åpner seg, og som er selvpollinerende.

Jeg har alltid likt fioler. De er yndige, men ikke så lette å skille fra hverandre. Særlig skogfiol og engfiol ligner på hverandre. Begge har lyse blålilla blomster og hjerteformede blader. Og begge har både blader og blomster på samme stilk. Andre fiolarter har enten ett blad eller èn blomst per stilk.

10. mai 2012, Nykirke

Men nå har jeg endelig lært å skille skogfiol og engfiol fra hverandre:

1. Skogfiol har bredere blad enn engfiolens mer langstrakte. 
2. Skogfiol har kortere akselblader enn engfiol.
3. Skogfiol har en bladrosett nede ved bakken, mens engfiol bare har en stilk der.
4. Skogfiol har en tydelig jordstengel i motsetning til engfiol som har en utydelig overgang mellom stilken og roten.

Men for å gjøre det hele litt mer komplisert, danner skogfiol hybrider med andre fiolarter.

Korsknapp

14. april 2012, Nykirke

Glechoma hederacea
Leppeblomstfamilien
10-15 cm
Mai - juni

Korsknappen er så liten og grønn at jeg vanligvis overser den. Men i dag bøyde oppdaget jeg den i søkervinduet bak en annen blomst som jeg ville ta bilde av.

Inne i den blå blomsten er det gule støvknapper som står i korsform. Det er der Korsknapp har fått navnet sitt fra.

Korsknappen er en krypende flerårig urt med motsatte nyreformede rundtannete blad. Blomstene sitter parvis og står i hjørnene til bladene. Den har fire blåfiolette kronblad: en oppover, to ut til hver sin side og en tredelt underleppe.

14. april 2012, Nykirke

Korsknappen sprer seg raskt og kan gjerne danne små "tepper".

Vårkorsknappen er mindre og dyp blå.

Stemorsblomst

14. april 2012, Løvøya

Viola tricolor

Fiolfamilien

10-40 cm

Mai - august

Stemorsblomsten er en nydelig liten blomst. Jeg kjenner den også som Natt og dag som jeg synes passer bra siden fargen går fra lyse dagen nederst til mørk lilla natt øverst.

Kjært barn har mange navn og denne kalles også Skjerblom, maikatt, kjerkefolk, kjerringtenner, sypiker og gammel-kjerringblome.

17. juli 2012, Trollsvann

Navnet stemorsblomst har den på grunn av måten kronbladene står på. De to øverste kronbladene ligger litt oppå hverandre. Disse kan sammenlignes med to stedøtre som bare får ha på seg blått og må sitte i samme stol. De to midterste kronbladene er to ekte døtre som får ha på seg litt finere klær og får sitte i hver sin stol. Nederst er stemoren selv som har en flott, gul kjole på seg.

Stemorsblomsten er ett- til toårig urt. Bladene er elliptiske.

Stemorsblomsten bruker insekter for å spre pollen. Den duftende gule flekken i midten av blomsten, viser insektene hvor de finner nektar. Det er også tegnet striper som viser retningen. Når bier og humler trekker snabelen ut etter å ha forsynt seg med nektar, festes pollen på snabelen og blir med til neste blomst.

Lerkespore

29. mars 2012, Borreparken

Corydalis intermedia

Valmuefamilie
10-15 cm
April-mai

Blomstene er avlange rød-fiolette og henger i en kort klase. Frukten er runde, blanke frø som spres av maur.

Bladene er litt blågrønne og ligner på masse små sprikende fingrer.