mandag 17. august 2015

Krattmjølke

17. august 2015, Nykirke
Epilobium montanum
Mjølkefamilien
10-70 cm
Juli-august


Krattmjølke er en yndig liten plante. Jeg oppdaget den kun fordi jeg satt og tok bilde av en annen plante.

Stilkene er ugrenete. Det er fire lyserosa kronblad som alle har et lite kutt i seg. Bladene er sagtannet og vanligvis motsatte.

Å skille de små mjølkene fra hverandre er vanskelig. Krattmjølke og bergmjølke ligner veldig på hverandre. Egentlig må man ha et forstørrelsesglass. Krattmjølken har små kjertelhår på fruktkurven og korte, krusete hår på frukten. Det har ikke Bergmjølke.

Krattmjølke og bergmjølke har firkantet arr, mens myrmjølke, dvergmjølke og de andre små mjølkene har kuleformet arr.

Siden krattmjølke er den vanligste mjølken i lavlandet, antar jeg at det er krattmjølke jeg har tak i.

Kvassdå

17. august 2015, Nykirke
Galeopsis tetrahit
Leppeblomstfamilien
20-50 cm
Juli-august

Stengelen er stikkete og grenete. Bladene er motsatte, taggete og hårete. Blomstene har en hjelmformet overleppe og en bred, trefliket underleppe. Blomstene står kranser rett over bladfestene. Jeg synes beskrivelsen passer til kvassdå.

Kvassdå er en veldig vanlig ugressplante. Den stortrives på hogstflater, men også på havstrand. Det er mye nektar i blomstene.

Bringebær

17. august 2015, Nykirke
Rubus idaeus
Rosefamilien
50-150 cm
Juni-august

Det hender at jeg tar en runde i skogen for å trene litt. Men denne planten ødelegger og lager pauser i treningen min.

Jeg liker bringebær. De smaker godt og er fulle av vitaminer og mineraler. Bringebær er sommer.

Bringebær er en toårig. Det første året kommer det lange rotskudd. Det neste året kommer bærene. Det tredje året visner hele skuddet. Jeg må innrømme at jeg i begynnelsen av min hagekarriere hadde lyst til å kutte ned noen tornete skudd. De bar jo ikke bær, men heldigvis fortalte min far meg at jeg måtte la dem stå. Det var disse som skulle gi bær året etter.

Gullris

17. august 2015, Nykirke
Solidago virgaurea
Kurvblomstfamilien
20-70 cm
Juli-september

Gullris er et morsomt navn. Jeg er litt usikker på om ris er maten eller redskapet.

Uasnett, gullris har mørke, avlange blader. Blomstene er gule kurver med litt mørkere oransje i midten.

Planten er egentlig vanlig, men jeg har bare ikke lagt merke til den slik at jeg fikk lagt den inn her tidligere.

Skogsvinerot

17. august 2015, Nykirke
Stachys sylvatica
Leppeblomstfamilien
30-120 cm
Juli-august

Dagen etter at jeg la inn spørsmål om åkersvinerot på "Spør en biolog" og spurt hvordan man skiller mellom svinerøttene, snublet jeg over denne. Dette er en skogsvinerot.

17. august 2015, Nykirke
Skogsvinerot har hjerteformede blader og mørkere blomster. Stilken stikker. Blomsten er veldig smal med en overleppe som tak og en stor underleppe. Også denne skal lukte vondt. Jeg syntes egentlig ikke det. Så jeg gjorde en test. Jeg spurte hele familien og stakk blomsten opp i nesa på hver av dem. Det er tydelig at de syntes den lukter vondt.




Åkersvinerot

15. august 2015, Natholmen
Stachys palustris
Leppeblomstfamilien
20-100 cm
Juni-august

Jeg fikk øye på denne blomsten på avstand og trodde først det var en kattehale. Rødlige blomster inntil stilken. Men da jeg kom nærmere, innså jeg at jeg tok feil. Helt feil.

Da jeg kom hjem lette jeg i bøkene mine, men slet. Jeg syntes liksom ingen passet. Sannsynligvis var det en svinerot, trodde jeg. Til sist la jeg inn et spørsmål på "Spør en biolog". De folkene på forumet, imponerer meg stort. Det er ikke måte på hvilken kunnskap de sitter på og de svarer vanvittig raskt og konsist. Virkelig imponerende.


15. august 2015, Natholmen
Jeg fikk raskt fastslått at det var en åkersvinerot. Visstnok en ganske vanlig blomst. Hver vår pleier jeg å starte på ny med å lære meg blomster. Dermed har jeg fått de fleste vårblomstene på plass etter hvert. Nå er vi i august og da er det flere blomster jeg ikke har lært. Blant annet disse. Så det har jeg gjort noe med.

Åkersvinerot har avlange, motsatte blad. Kronen er rosa og har en lang underleppe og en mindre overleppe som liksom danner et lite tak. I bøkene står det at den lukter vondt, men jeg synes nesten den lukter litt godt. Men bare nesten.

søndag 16. august 2015

Strandstjerne

15. august 2015, Natholmen
Aster tripolium
Kurvblomstfamilien
15-60 cm høy
Juli-september

Natholmen er en øy som ligger i Oslofjorden mellom Sandefjord og Tønsberg. Vi gikk oss en liten tur på svabergene langs stranda. Plutselig fikk jeg øye på en nydelig plante. Jeg trodde kanskje det var en forvillet hageplante, men hjemme fant jeg den i blomsterbøkene.

Strandstjerne er en av våre vakreste strandplanter. Den tåler til og med å stå i vann når det er høyvann.

Blomsten er blåfiolette kurver med gult i midten. Bladene er smale og lange.

mandag 3. august 2015

Harekløver

3. august 2015, Frebergsvik
Trifolium arvense
Erteblomstfamilien
10-40cm
Juni-august

For noen dager siden så jeg en merkelig plante i Frebergsvik. Den lignet gåseunger på stilk. Jeg tenkte at det kanskje var en slags hageplante siden jeg ikke har lagt merke til den planten før.

Et par dager senere bladde jeg i en blomsterbok. Jeg undersøkte hvor mange av kløver-blomstene jeg mangler å ta bilde av. Der dukket harekløver opp. Den lignet gåseunger på stilk. Plutselig slo det meg at det må ha vært den jeg så i Frebergsvik.

Harekløver vokser på litt tørre steder og er vanlig langs kysten rundt Oslofjorden til Lindesnes. Bladene til harekløver står tre og tre samlet. De er lansettformet og veldig smale.

torsdag 25. juni 2015

Kammarimjelle

25. juni 2015, Reverompa
Melampyrum cristatum 
Maskeblomstfamilien
10-30 cm
Juni-august


Kammarimjellen har jeg vært på jakt etter flere ganger og endelig fant jeg den. I følge Norsk kulturarv vokser den bare på fire lokaliteter i Norge (2005). På Artsobservasjoner finner jeg fem lokaliteter de siste årene.

Uansett, dette er en sjelden og nær utryddingstruet art. Jeg fant den på Reverompa i Horten. Det finnes to varianter av planten og dette er den med gul underleppe. På de andre lokalitetene har den lilla underleppe.

Kammarimjelle er egentlig en snylteplante som er avhengig av kløver, men jeg så ikke noen kløverplanter akkurat rundt de jeg fant. Egentlig skal det være to bestander på Reverompa. Den jeg fant lå på en lite haug nesten helt ute ved vannet, men det skal være en til som skal ligge mellom eiketrærne langs veien ut til stranda. I følge Norsk kulturarv var denne truet av gjengroing. Det tror jeg gjerne for der var det mye planter.

Pors

24. juni 2015, Adalstjern
Drosera rotundifolia
Porsfamilien
50-100 cm
April-mai

Nå har jeg smakt på pors. Den lukter krydret. 

Pors er egentlig en lav busk med røde grener og spisse blader. Den trives langs vann og på myrer. Om våren får den fine røde hunnrakler eller gule hannrakler. Frukten er gul og flyter på vann.

Pors ble mye brukt som ølkrydder og for å sette smak til brennevin helt tilbake til bronsealderen. Pors var en viktig handelsvare rundt 1370. Den er også blitt brukt som medisinplante og til å farge stoff. Det var vanlig å legge porskvister i sengehalmen eller blant ulltøy fordi det holdt lus, lopper og møll unna. Noen porslbad på ovnen eller en bukett på utedoen gir godlukt. Henger man opp litt pors i et mørkt rom (f.eks. fjørset), vil det tiltrekke seg insekter og på den måten kunne man legge et klede rundt og kvitte seg med dem. 

onsdag 24. juni 2015

Rundsoldogg

24. juni 2015, Adalstjern
Drosera rotundifolia
Soldoggfamilien
5-15 cm
Juli-august

I dag gikk jeg en tur med en hyggelig kollega og han viste meg denne "kjøttetende" planten ute på en myr.

Rundsoldugg er en insektsetende plante som trives på torvmyrer i nesten hele landet. Den vokser gjerne på steder med lite næringsstoffer i jorda fordi den sper på med insekter.

Rundsoldogg har noen glinsende små dråper (kjertelhår) som tiltrekker seg insekter. Når insektene lander, blir de sittende fast i dette slimet og bladene bøyer seg sakte rundt fangsten mens de utskiller en fordøyelsesvæske. På den måten brytes proteinene i insektet ned, og planten henter ut nitrogenet. Når insektet er ferdig brutt ned, ruller bladet seg ut igjen.

Rundsoldugg har noen spinkle, bladløse stengler med små, hvite blomster på helt øvest. Jeg trodde først at de ikke hørte til planten. Den skiller seg fra de andre soldugg-plantene ved at den har runde blad. Det finnes to soldugg-planter til i Norge: Smalsoldugg (lange, smale blader)  og Dikesoldogg (litt mer ellipseformede blader).

Soldugg er et veldig gammelt navn som stammer tilbake til middelalderen. Alkymistene var på jakt etter dugget for å lage gull. De trodde soldugg-plantene hadde magiske egenskaper fordi de hadde dugg midt på dagen. Darwin var også opptatt av planten og gjorde masse eksperimenter med den for å vise at den egentlig kunne utvikle seg til å bli et dyr. Eksperimentene kan gjøres i barne- og ungdomsskolen og er beskrevet her. Soldugg har også blit brukt som legemiddel.

tirsdag 19. mai 2015

Nyresildre

14. mai 2015, Sandsletta
Saxifraga granulata
Sildrefamilien
10-30 cm
Juni-juli

Nyresildren fant jeg nær kysten ved Oslofjorden. Jeg brukte litt tid på å finne ut hva det var for en plante, men fant ut at det som skiller alle disse hvite blomstene med lange stilker, er bladene.

Nyresildren har "nyreformede" blader og liker seg på tørre steder.

mandag 18. mai 2015

Skjellrot

14. mai 2015, Sandsletta
Lathraea squamaria
Snylterotfamilien
10-20 cm
April-mai

Skjellrot synes jeg er en merkelig plante. Den mangler klorofyll og har dermed ikke noe grønt på seg. Den snylter på røttene til forskjellige løvtrær.

Egentlig er de rosa blomstene litt artige. De er litt klokkeformede. Og stilken bøyer litt mot toppen.

Jeg synes det er så artig å finne denne planten - den er så annerledes enn alle andre.

søndag 17. mai 2015

Firblad

14. mai 2015, Sandsletta
Paris quadrifolia
Liljefamilien
10-30 cm
Juni-juli

Firblad har vanligvis fire store blader i en krans høyt på stilken. Blomsten er ganske kjedelig, men noen tynne gule streker.

Den liker seg i løvskoger og blandingsskoger.

Firblad får et stort, blåsvart bær som er veldig giftig.

Jeg slet med å finne ut hvilken blomst dette var. I min blomsterbok er blomstene delt opp etter farge på kronbladene. Firblad stod under grønn.