Gullris

17. august 2015, Nykirke

Solidago virgaurea
Kurvblomstfamilien
20-70 cm
Juli-september

Gullris er et morsomt navn. Jeg er litt usikker på om ris er maten eller redskapet.

Uasnett, gullris har mørke, avlange blader. Blomstene er gule kurver med litt mørkere oransje i midten.

Planten er egentlig vanlig, men jeg har bare ikke lagt merke til den slik at jeg fikk lagt den inn her tidligere.

Strandstjerne

15. august 2015, Natholmen

Aster tripolium
Kurvblomstfamilien
15-60 cm høy
Juli-september

Natholmen er en øy som ligger i Oslofjorden mellom Sandefjord og Tønsberg. Vi gikk oss en liten tur på svabergene langs stranda. Plutselig fikk jeg øye på en nydelig plante. Jeg trodde kanskje det var en forvillet hageplante, men hjemme fant jeg den i blomsterbøkene.

Strandstjerne er en av våre vakreste strandplanter. Den tåler til og med å stå i vann når det er høyvann.

Blomsten er blåfiolette kurver med gult i midten. Bladene er smale og lange.

Reinfann

27. juli 2012, Mjøndalen

Tanacetum vulgare
Kurvblomstfamilien
60-120 cm
Juli - september

Reinfann er lett å kjenne igjen. Den mangler liksom kronbladene rundt de gule kurvene. Dersom blomsten tørkes, beholder den likevel den gule fargen. Derfor brukes den gjerne i dekorasjoner med tørkede blomster.

Bladene er smalfinnete og ligner bregneblad. Hvis man gnir dem litt, frigjøres en duft av krydder.

Reinfann vokser litt overalt. Jeg har funnet den mest i grøftekanter og andre steder der den kan få litt lys.

I store mengder er Reinfann giftig. Den brukes litt i økologisk jordbruk for å bekjempe skadedyr og styrke kulturplantene.

Hvitbladtistel

28. juli 2012, Mjøndalen

Cirsium helenioides
Kurvblomstfamilien
50-120 cm
Juli - august

Tistler er egentlig litt fine. I alle fall på avstand. I min flora er det mange tistler, men Hvitbladtistel er lett å kjenne igjen. Bladene har nemlig snøhvite undersider.

Stenglene er loddrette og uten vingekanter. Bladene er mange og har forskjellig form både på samme plante og fra plante til plante.

28. juli 2012, Mjøndalen

Oftest er det bare en enkelt blomsterkurv øverst på hver stengel. Kurven er 3.5-5 cm lang og like bred.

Prestekrage

28. juli 2012, Mjøndalen

Leucanthemum vulgare
Kurvblomstfamilien
20-50 cm
Juni - august

"Elsker - elsker ikke - elsker - elsker ikke..."

Det er mange regler som knyttes til Prestekragen. To andre er:

• "Prest - prost - enkemann - ungkar - fattigmann - stakkar. - Prest - prost - ..."
• "I år - neste år - en gang - aldri. - I år - ..."

Den du sitter igjen med forteller hvem du skal gifte deg med og når.

28. juli 2012, Mjøndalen

Problemet er at det finnes flere hvite skjermblomster med gule rørblomster i midten. Derfor er det ikke alt vi kaller Prestekrage som faktisk er det.

Ekte Prestekrage kjennes lettest igjen på bladene, synes jeg. Bladene er lansettformet og grovt sagtannede. De øveste bladene er uten stilk og de nederste med stilk. Ved roten er det en bladrosett med små blad som er nesten runde.

Sikori

28. juli 2012, Mjøndalen

Cichorium intybus
Kurvblomstfamilien
30-120 cm
Juli - september

Sikori er en nydelig blå blomst. Kanskje det er derfor den pryder Eiker-bunaden.

Vi har ikke mange blå kurvblomster, men Sikori er en slik. Selve blomsten ser ut som en blå løvetann.

28. juli 2012, Mjøndalen

Blomstene er bare åpne i sollyset. Fargen kan bli rødlig dersom den får mye besøk av maur. Den hender også man finner hvite blomster. Planten blomstrer lenge, men dessverre bare med noen få blomster om gangen.

Sikori trives i veikanten. Mange steder blir den sett på som ugress, men jeg sliter litt med at noe så vakkert kan bli sett på som ugress.

Sørpå er Sikori brukt som erstatning eller tilsetning i kaffe. Det er røttene som males opp og brukes.

"Tilsetning av sikori gir kaffen mørk farge og bitter smak. Brukt som kaffeerstatning blandes sikori gjerne med løvetannrøtter og lignende - professor Schüber forteller forresten i sitt "Viridarium Norvegicum" (1888) at vi innførte over 500 tonn slik "kaffe" i året. Han lar også en skotsk professor avsløre at sikorien ofte var forfalsket med brent okse- og hestelever og andre fæle ting. Folk hadde vel ikke råd til noe bedre og var fornøyd bare innholdet i kaffekoppen hadde den rette fargen... I verste fall var til og med denne elendigheten mikset opp med knust teglstein!" (Ville planter i Norge)

Løvetann

14. april 2012, Løvøya

Taxum officinale
Kurvblomstfamilien
10-40 cm
Arpil-juli

Løvetann ser ut til å vokse overalt. Setter man seg ned og studerer den, er den egentlig ganske flott. Men kanskje fordi den er så vanlig og vokser overalt, glemmer vi å beundre den. Vi bare drar den opp med rot.

14. april 2012, Løvøya

Som barn, likte jeg å bruke stilken til å lage morsomme former. Når vi strimlet deler av stilken og la den i vann, krøllet den seg så morsomt. Eneste problemet var den hvite melken som ga oss mørke flekker på hendene. På dansk heter den melkebøtte. Og det synes jeg er et passende navn.

Løvetannen er flerårig og har lange røtter som man legger spesielt merke til når man prøver å dra den opp fra steder man synes den ikke skal være på.

Løvetannen formerer seg uten at den er befruktet. Dermed vil alle barna bare ha morens arveanlegg. Dermed er det lite blanding og eventuelle endringer medfører at det har oppstått hundrevis av varianter.

Jeg husker enda fryden som oppstå når vi blåste løvetannfrøene utover. Og iblant tar jeg fortsatt tid til å kjenne på den.

Tusenfryd

6. april 2012, Utstein

Bellis perennis
Kurvblomstfamilien
5-15 cm
Mai-oktober

Tusenfryd er en skjønn liten blomst som gjerne vokser i grøftekantene vi så ofte overser. Den liker seg også i hager og er en fin unnskyldning for å la gresset gro.

Blomsten har mange hvite (noen ganger rosa) kronblader. Kronbladene er hunkjønn, mens de gule rørene i midten er tokjønnete.

6. april 2012, Utstein

Tusenfryd er egentlig en hageplanter, men sprer seg på egen hånd.

Hestehov

10. mars 2012, Slettefjell

Tussilargo farfara
Kurvblomstfamilien
5-20 cm høy
Mars-mai

Når hestehoven titter opp i støvete grøftekanter vet vi at det er vår. Det er utrolig som de små gule blomstene kan lyse opp som små soler på vår vei.

Blomstene kommer først. Senere vokser det opp store, 20-30 cm brede blader. Bladene har hestehovform. Det er dessuten på bladene man kan finne ut hvilken type hestehov det er snakk om.

18. mai 2013, Mulåsen naturreservat

Hestehoven er en flerårig urt med grove jordstengler. Hestehoven formerer seg ved å spre frøene sine som små fallskjermer utover.

Hestehovblad er klassifert som reseptpliktig legemiddel i Norge og derfor vanskelig å få tak i. Mot hodepine kan man legge friske hestehovblad på pannen med undersiden mot huden. Mot øreverk kan man dryppe friskpresset bladsaft i øret. Hovne og trette føtter kan gis et fotbad i sterkt avkok av hestehovblader, eller man legger på omslag av friske, knuste blader. I Vesten er det bladene som brukes, men i Kina brukes selve blomsten. Blomsten kan også brukes til farging.