Vanlig legevintergrønn

25. juni 2016, Svarttjern

Pyrola rotundifolia ssp. rotundifoliaVintergrønnfamilien
15-25 cm
Juni-juli

Legevintergrøn snublet vi over ved Svarttjern på jakt etter orkideer i juni. Først syntes vi at den lignet på liljekonvall, men liljekonvallen vokser tidligere på året og har helt annerledes blader.


Vel hjemme forsøkte vi å slå den opp. Vi fant fort ut at det er en plante i vintergrønnfamilien. Bladene vokser i rosett og er visstnok vintergrønne. Blomstene henger i en allsidig klase. "Allsidig klase" er en ny beskrivelse for meg. Det betyr at blomstene henger ut til alle sider fra stengelen.

25. juni 2016, Svarttjern

Å finne ut hvilken blomst i vintergrønnfamilien dette er, var mer vanskelig. Riktignok har jeg "Norsk Flora", men jeg sliter med å forstå ordene i boka. Det er som om den er skrevet på et helt annet språk.

Etter en del oppslag, er jeg blitt enig med meg selv om at dette er en vanlig legevintergrønn. Griffelen er tydelig lengre enn kronbladene og begerbladene er grønne og trekantet. Det kunne vært en norsk vintergrønn, men den har som regel en begerkrage, og mer butte begerblad.

Krattmjølke

17. august 2015, Nykirke

Epilobium montanum
Mjølkefamilien
10-70 cm
Juli-august


Krattmjølke er en yndig liten plante. Jeg oppdaget den kun fordi jeg satt og tok bilde av en annen plante.

Stilkene er ugrenete. Det er fire lyserosa kronblad som alle har et lite kutt i seg. Bladene er sagtannet og vanligvis motsatte.

Å skille de små mjølkene fra hverandre er vanskelig. Krattmjølke og bergmjølke ligner veldig på hverandre. Egentlig må man ha et forstørrelsesglass. Krattmjølken har små kjertelhår på fruktkurven og korte, krusete hår på frukten. Det har ikke Bergmjølke.

Krattmjølke og bergmjølke har firkantet arr, mens myrmjølke, dvergmjølke og de andre små mjølkene har kuleformet arr.

Siden krattmjølke er den vanligste mjølken i lavlandet, antar jeg at det er krattmjølke jeg har tak i.

Bringebær

17. august 2015, Nykirke

Rubus idaeus
Rosefamilien
50-150 cm
Juni-august

Det hender at jeg tar en runde i skogen for å trene litt. Men denne planten ødelegger og lager pauser i treningen min.

Jeg liker bringebær. De smaker godt og er fulle av vitaminer og mineraler. Bringebær er sommer.

Bringebær er en toårig. Det første året kommer det lange rotskudd. Det neste året kommer bærene. Det tredje året visner hele skuddet. Jeg må innrømme at jeg i begynnelsen av min hagekarriere hadde lyst til å kutte ned noen tornete skudd. De bar jo ikke bær, men heldigvis fortalte min far meg at jeg måtte la dem stå. Det var disse som skulle gi bær året etter.

Harekløver

3. august 2015, Frebergsvik

Trifolium arvense
Erteblomstfamilien
10-40cm
Juni-august

For noen dager siden så jeg en merkelig plante i Frebergsvik. Den lignet gåseunger på stilk. Jeg tenkte at det kanskje var en slags hageplante siden jeg ikke har lagt merke til den planten før.

Et par dager senere bladde jeg i en blomsterbok. Jeg undersøkte hvor mange av kløver-blomstene jeg mangler å ta bilde av. Der dukket harekløver opp. Den lignet gåseunger på stilk. Plutselig slo det meg at det må ha vært den jeg så i Frebergsvik.

Harekløver vokser på litt tørre steder og er vanlig langs kysten rundt Oslofjorden til Lindesnes. Bladene til harekløver står tre og tre samlet. De er lansettformet og veldig smale.

Nyresildre

14. mai 2015, Sandsletta

Saxifraga granulata
Sildrefamilien
10-30 cm
Juni-juli

Nyresildren fant jeg nær kysten ved Oslofjorden. Jeg brukte litt tid på å finne ut hva det var for en plante, men fant ut at det som skiller alle disse hvite blomstene med lange stilker, er bladene.

Nyresildren har "nyreformede" blader og liker seg på tørre steder.

Bukkeblad

Menyanthes trifoliata
Bukkebladfamilien
15-30 cm
Juni-juli

Bukkeblad overrasket meg. Jeg måtte vasse litt ut et skogstjern for å ta bilde av den og først da så jeg hvor fin den er med sine hårete blomster som er hvite på innsiden og rosa på utsiden.

For å sikre krysspollinering har noen blomster lange grifler og korte pollenbærere, mens på andre er det motsatt. På gunstige steder kan den spre seg ved hjelp av undervannsskudd.

Bladene er trekoplede og vokser fra slirer inn mot stengelen. Det latinske navnet trifoliata betyr trebladet, mens menyanthes er et gammelt gresk navn på vannplante.

Tannrot

18. mai 2014, Løvøya

Cardamine bulbifera
Korsblomstfamilien
30-80 cm
Mai - juni

Tannrot er en morsom plante. I bladhjørnene sitter det noen store brune/brunfiolette yngleknopper. Den får sjelden modne frø. Spredningsevnen er dårlig. Yngleknoppene har kort levetid og er en ukjønnet formeringsform, dvs. at pollinering (og dermed blomstene) ikke har noen hensikt.

Tannrot er en ganske sjelden art. Områder med tannrot er ofte gamle og veletablerte. Den vokser i kalkrike edelløvskoger. De forekomstene vi har, er ofte gamle. Hvis trærne hogges slik at mer lys slippes ned, gror kratt opp og kveler tannroten.

De øverste bladene er enkle, mens de nederste består av fem finner.

Vårorkis

2. juni 2013, Veggefjell

Orchis mascula
Marihåndfamilien
20-40 cm
Mai - juni

Vårorkis trives i et bredt belte langs kysten. Den liker kalk og er et tegn på fruktbar jord.

Jeg synes det er vanskelig å skille orkideer fra hverandre, men vårorkis er tidligst ute.

2. juni 2013, Veggefjell

Blomstene er vanligvis lilla, men kan også være nesten hvite. Blomstene har en stor og bred underleppe som er delt i tre, to spisse "ører" og tre som ligner en liten turban og beskytter pollenbæreren. Sporen stikker bakover og litt oppover. Blomstene er uten mønster, men er hvitere i midten og har du flekker under inngangen til sporen. Bladene er vanligvis helt grønne på våre kanter, men kan ha flekker.

De lukter vondt. Så selv om de er nydelige der de står, er det ingen god ide å plukke dem og ta dem med hjem.

Kantkonvall

2. juni 2013, Veggefjell

Polygonatum odoratum
Liljefamilien
20-40 cm
Mai - juni

Jeg husker første gang jeg så kantkonvall. Det var på orienteringstur som tenåring. Ved en av postene fant vi en blomst som minnet om en stor liljekonvall. Heldigvis hadde jeg med en florabok og etter en stund fant jeg ut at det var en kantkonvall.

Kantkonvall skiller seg fra storkonvall ved at stengelen er firkantet. Blomstene sitter enkeltvis eller parvis sammen, mens 2-5 blomster sitter sammen i storkonvallen. Blomstene ligner små rør med konstant radius. Blomstene til storkonvallen er tynneste på midten. Bladene til kantkonvallen står parvis oppover, mens de henger parvis utover på storkonvallen. Dessuten skal kantkonvallen lukte og storkonvall ikke lukte.

På Veggefjell står det masse kantkonvall. De liker seg der det er lyst og er ganske hardkjør. På noen øyer i Oslofjorden kan den være ganske så dominerende.

Kantkonvallen får blå bær. Både disse og resten av planten er giftige.

Ljåblom

9. august 2012, Ormåsen

Parnassia palustris
Sildrefamilien
10-30 cm
Juli - September

De nydelige linjene i Ljåblom bekrefter at hvite blomster kan være utrolig flotte. Før i tiden brukte man Ljåblomen til å fortelle når slåtten skulle begynne. Det er derfor den heter Ljåblom.

Ljåblom har en blomst øverst og ett blad nederst på hver stilk. Bladet sitter tett inntil stengelen. De hvite blomstene har 5 kronblader og 5 pollenbærere rundt en kapsel.

Pollenbærerne har noen merkelige bevegelser. De strekker seg etter tur inn over arret før det er ferdig utviklet. Deretter bøyer de seg tilbake og endelig modnes fruktemnet.

Tyttebær

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Vaccinium vitis-idaea
Lyngfamilien
10-20 cm
Mai - juli

Tyttebær er røde og flotte. Jeg forbinder den med juledekorasjoner. De læraktige bladene er grønne hele året og det er nok derfor de brukes i juledekorasjoner.

Et raskt søk på nettet etter oppskrifter ga mange treff: rørte tyttebær, krydderkake med tyttebær, pepperkakerullade med tyttebær, tyttebærostekake, tyttebær med pære, tyttebærgele, trollkrem, tyttebær og blåbærlikør og crepes med tyttebær.

Blomstene er nydelige hvite krukker i klaser.

Fagerklokke

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Campanula persicifolia
Klokkefamilien
30-80 cm
Juli - august

Fagerklokke har brede, flotte klokker. Jeg synes den er fager og elegant.

Fagerklokke trives der det er litt sol, i veikanter og grøfter,

Noen ganger har jeg sett hvite fagerklokker, men som regel er klokkene blå. Arret splittes, men ruller ikke bakover som på blåklokke.

Bladene er smale, lansettformede, men de nederste er litt bredere.

Grov nattfiol

27. juli 2012, Mjøndalen

Platanthera cholorantha
Marihåndfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Grov nattfiol er nattens dronning. Den lukter vanilje og tiltrekker seg nattsvermere. Den har rett og slett spesialisert seg på nattpollinering.

3. juli 2015, Blikshavn

Vi har to nattfioler i Norge: Grov og vanlig. De skilles enkelt på pollenbærerne. Vanlig nattfiol er litt spinklere enn grov nattfiol og pollenbærerne står nærme hverandre. Grov nattfiol har sprikende pollenbærere. Mer info her.

Dessverre sang den første jeg fotograferte, på siste vers. Men rester av skjønnheten var lett å se. Noen år senere fant jeg en annen grov nattfiol.

Teiebær

28. juli 2012, Mjøndalen

Rubus saxatilis
Rosefamilien
10-30 cm
Mai - juli

Teiebær har runde, røde bær og blader som ligner på Markjordbær. Blomstene er små og hvite.

Jeg har sett Teiebær vokse tett på Markjordbær. Heldigvis er Teiebær ikke giftige ifølge Giftsentralen.

Prestekrage

28. juli 2012, Mjøndalen

Leucanthemum vulgare
Kurvblomstfamilien
20-50 cm
Juni - august

"Elsker - elsker ikke - elsker - elsker ikke..."

Det er mange regler som knyttes til Prestekragen. To andre er:

• "Prest - prost - enkemann - ungkar - fattigmann - stakkar. - Prest - prost - ..."
• "I år - neste år - en gang - aldri. - I år - ..."

Den du sitter igjen med forteller hvem du skal gifte deg med og når.

28. juli 2012, Mjøndalen

Problemet er at det finnes flere hvite skjermblomster med gule rørblomster i midten. Derfor er det ikke alt vi kaller Prestekrage som faktisk er det.

Ekte Prestekrage kjennes lettest igjen på bladene, synes jeg. Bladene er lansettformet og grovt sagtannede. De øveste bladene er uten stilk og de nederste med stilk. Ved roten er det en bladrosett med små blad som er nesten runde.

Flekkmarihånd

17. juli 2012, Trollsvann

Dactylorihiza maculata
Marihåndfamilien
25-50 cm
Juni - juli

Flekkmarihånd er den orkideen jeg har sett flest steder. Den er vår vanligste orkide.

Bladene har brune flekker og spisse blad. Blomstene er lyse med rød-lilla tegninger på. Når jeg studerer enkeltblomstene på nært hold, blir jeg alltid litt imponert. De er rett og slett nydelige.

Skogmarihånd ligner, men blomstene har vanligvis mer farge. Det er enklest å skille Flekkmarihånd fra Skogmarihånd på bladene. Flekkmarihånd har spisse blad, mens Skogmarihånd har mer butte blad. Skogmarihånd trives i skygge og krever mer næringsrik skogbunn enn Flekkmarihånd som vokser på næringsfattig jord, men vil gjerne ha sol.

Dactylorhixa stammer fra finger og maculata betyr flekket.

Mjødurt

17. juli 2012, Trollsvann

Filipendula ulmaria
Rosefamilien
50-100 cm
Juni - juli

Små hvite skyer på stilk langs veien er sannsynligvis Mjødurt.

17. juli 2012, Trollsvann

Mjødurt er en flerårig urt. Pladene er store, finnete og eggformede. Oversiden er mørkegrønn og undersiden hvitaktig. Blomstene er hvite med 5-6 kronblad. Blomsterstandene er store og tette.

Mjødurt lukter litt intenst. Mjødurt er brukt til å lage mjød, øl og brennevin.

Stor nøkkerose

17. juli 2012, Trollsvann

Nymphaea alba
Nøkkerosefamilien
1-3 m
Juni - august

I dag plukket sønnen min en stor nøkkerose til meg. Det var ikke lett, kunne han fortelle. Han satt i kajakken og dro den opp fra bunnen.

Stor nøkkerose kalles også stor vannlilje, nøkkblom, tjønnrose, vassrose og akeleie. Jeg synes den er flott. Eneste problemet er at det alltid summer med insekter rundt den.

"Nøkken" av Theodor Kittelsen

Nøkkerosene har vært et yndet motiv for kunstnere. Kittelsen forbandt den med noe trolsk i sine bilder av nøkken. At nøkken forbindes med vannlilje, har gitt vannlilje navnet nøkkerose. Også det latinske navnet vitner om litt mystikk. Nympaea stammer fra nymfe og alba betyr rett og slett hvit.

Pollineringen skjer ved hjelp av insekter, mens frøene spres ved at frøene flyter på vannflaten, brytes opp og synker til bunns.

Hvit nøkkerose har store luftekanaler i stilken slik at jordstilken får oksygen på bunnen der det ikke er så mye oksygen å ta av.

Merk at stor nøkkerose er giftig.

Skvallerkål

30. juni 2012, Nykirke

Aegopodium podagraria
Skjermplantefamilien
50-100 cm
Juni - august

Vi har mye skvallerkål i hagen. Og faktisk er jeg litt glad for det. Vanligvis er skvallerkål en forhatt ugressplante. Men vi har marsvin. Skvallerkål er full av C vitaminer og marsvinene trenger C vitamin tilskudd. Derfor er det kjekt at skvallerkålen vokser hele sommeren.

30. juni 2012, Nykirke

Årsaken til at skvallerkålen sprer seg så fort er at den har underjordiske utløpere og hver lille utløper blir til en ny plante. Det er derfor nesten håpløst å bli kvitt den dersom man skulle ønske det. Det kan være en ide å spise den opp i stedet. De unge bladene er ypperlige i salater og supper. Men spiser du den, sørg for at det ikke er en av de giftige, hvite skjermplantene!

Skvallerkålen er lettest å skille fra de andre hvite skjermplantene ved å se på bladene. Bladene er er trekoblede. De nederste har tre sett med trekoblede blad, mens de øverste bare ett sett. Bladene er smalt eggeformete og tannete.

Stengelen er hul, men bladstenglene er ikke hule.

Nattfiol

21. juni 2012, Svarttjern

Platanthera bifolia
Marihåndfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Nattfiol ser ut som en dronning der hun står med sine spredte hvite blomster. Hun dufter lett av vanilje og lokker på insekter.



Det er duften som har gitt den navnet fiol selv om den ikke har noe med fiolfamilien å gjøre.



25. juni 2016, Svarttjernn

Nattfiolen dufter sterkest om natten fordi den har spesialisert seg på nattsvermere. Typisk for planter som ønsker besøk om natten er at de er hvite og dufter mest om natten. Nattsvermerne har ganske lang snabelog med den rekker den ned til nektaren som sitter ganske dypt.

Nattfiolen er en av de første orkideene jeg lærte å kjenne igjen.