Linnea

Linnaea borealis

25. juni 2016, Bjørkedokk

Kaprifolfamilien

5-15 cm

Juni-juli

Linnea så ut som en skjønn, liten plante i skogbunnen, men da vi så nærmere, oppdaget vi at blomstene står på en liten gren som ligger langs bakken. I foten av hver blomst er det et bladpar.

Den vi fant, vokser i kalkrik skog.

Rød skogsfrue

25. juni 2016, Bjørkedokk

Cephalanthera rubra Marihåndfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Rød skogsfrue er sjelden. Hun er sterkt truet og det skal visstnok bare være 30 individer på landsbasis, men hvert individ kan ha flere skudd. Vi så nok minst 14 blomster, men flere stod samlet og tilhører sikkert samme individ.

Uansett, rød skogsfrue er litt majeste

tisk der hun står med sine mørkerøde klokker. Vi var veldig fornøyde da vi fant henne etter å ha gått i flere timer. Det er observert 24 forskjellige orkideer i Nedre Eiker kommune og mange er fine, men akkurat nå liker jeg denne best.


Skogsfruen er en luring. Hun er visstnok avhengig av pollinatorer for å kunne sette frø, men hun kan ikke tilby noe nektar. Bier ser ikke forskjell på klokkeblomstene og skogsfruen. Siden hun vokser før klokkeblomstene og biene tror hun er en klokkeblomst på grunn av formen, oppsøker de henne og tar hånd om pollineringen uten å få noe tilbake.


For at frøene skal få etablere seg, må en bestemt type sopp hjelpe til. Soppen vikler seg inn i røttene og hjelper til med å fange opp mer væske og næringsstoffer enn røttene kunne klart alene. Til gjengjeld får soppen sukker fra planten.


Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark158.pdf

Vanlig legevintergrønn

25. juni 2016, Svarttjern

Pyrola rotundifolia ssp. rotundifoliaVintergrønnfamilien
15-25 cm
Juni-juli

Legevintergrøn snublet vi over ved Svarttjern på jakt etter orkideer i juni. Først syntes vi at den lignet på liljekonvall, men liljekonvallen vokser tidligere på året og har helt annerledes blader.


Vel hjemme forsøkte vi å slå den opp. Vi fant fort ut at det er en plante i vintergrønnfamilien. Bladene vokser i rosett og er visstnok vintergrønne. Blomstene henger i en allsidig klase. "Allsidig klase" er en ny beskrivelse for meg. Det betyr at blomstene henger ut til alle sider fra stengelen.

25. juni 2016, Svarttjern

Å finne ut hvilken blomst i vintergrønnfamilien dette er, var mer vanskelig. Riktignok har jeg "Norsk Flora", men jeg sliter med å forstå ordene i boka. Det er som om den er skrevet på et helt annet språk.

Etter en del oppslag, er jeg blitt enig med meg selv om at dette er en vanlig legevintergrønn. Griffelen er tydelig lengre enn kronbladene og begerbladene er grønne og trekantet. Det kunne vært en norsk vintergrønn, men den har som regel en begerkrage, og mer butte begerblad.

Bringebær

17. august 2015, Nykirke

Rubus idaeus
Rosefamilien
50-150 cm
Juni-august

Det hender at jeg tar en runde i skogen for å trene litt. Men denne planten ødelegger og lager pauser i treningen min.

Jeg liker bringebær. De smaker godt og er fulle av vitaminer og mineraler. Bringebær er sommer.

Bringebær er en toårig. Det første året kommer det lange rotskudd. Det neste året kommer bærene. Det tredje året visner hele skuddet. Jeg må innrømme at jeg i begynnelsen av min hagekarriere hadde lyst til å kutte ned noen tornete skudd. De bar jo ikke bær, men heldigvis fortalte min far meg at jeg måtte la dem stå. Det var disse som skulle gi bær året etter.

Åkersvinerot

15. august 2015, Natholmen

Stachys palustris
Leppeblomstfamilien
20-100 cm
Juni-august

Jeg fikk øye på denne blomsten på avstand og trodde først det var en kattehale. Rødlige blomster inntil stilken. Men da jeg kom nærmere, innså jeg at jeg tok feil. Helt feil.

Da jeg kom hjem lette jeg i bøkene mine, men slet. Jeg syntes liksom ingen passet. Sannsynligvis var det en svinerot, trodde jeg. Til sist la jeg inn et spørsmål på "Spør en biolog". De folkene på forumet, imponerer meg stort. Det er ikke måte på hvilken kunnskap de sitter på og de svarer vanvittig raskt og konsist. Virkelig imponerende.



15. august 2015, Natholmen

Jeg fikk raskt fastslått at det var en åkersvinerot. Visstnok en ganske vanlig blomst. Hver vår pleier jeg å starte på ny med å lære meg blomster. Dermed har jeg fått de fleste vårblomstene på plass etter hvert. Nå er vi i august og da er det flere blomster jeg ikke har lært. Blant annet disse. Så det har jeg gjort noe med.

Åkersvinerot har avlange, motsatte blad. Kronen er rosa og har en lang underleppe og en mindre overleppe som liksom danner et lite tak. I bøkene står det at den lukter vondt, men jeg synes nesten den lukter litt godt. Men bare nesten.

Harekløver

3. august 2015, Frebergsvik

Trifolium arvense
Erteblomstfamilien
10-40cm
Juni-august

For noen dager siden så jeg en merkelig plante i Frebergsvik. Den lignet gåseunger på stilk. Jeg tenkte at det kanskje var en slags hageplante siden jeg ikke har lagt merke til den planten før.

Et par dager senere bladde jeg i en blomsterbok. Jeg undersøkte hvor mange av kløver-blomstene jeg mangler å ta bilde av. Der dukket harekløver opp. Den lignet gåseunger på stilk. Plutselig slo det meg at det må ha vært den jeg så i Frebergsvik.

Harekløver vokser på litt tørre steder og er vanlig langs kysten rundt Oslofjorden til Lindesnes. Bladene til harekløver står tre og tre samlet. De er lansettformet og veldig smale.

Kammarimjelle

25. juni 2015, Reverompa

Melampyrum cristatum 
Maskeblomstfamilien
10-30 cm
Juni-august

Kammarimjellen har jeg vært på jakt etter flere ganger og endelig fant jeg den. I følge Norsk kulturarv vokser den bare på fire lokaliteter i Norge (2005). På Artsobservasjoner finner jeg fem lokaliteter de siste årene.

Uansett, dette er en sjelden og nær utryddingstruet art. Jeg fant den på Reverompa i Horten. Det finnes to varianter av planten og dette er den med gul underleppe. På de andre lokalitetene har den lilla underleppe.

Kammarimjelle er egentlig en snylteplante som er avhengig av kløver, men jeg så ikke noen kløverplanter akkurat rundt de jeg fant. Egentlig skal det være to bestander på Reverompa. Den jeg fant lå på en lite haug nesten helt ute ved vannet, men det skal være en til som skal ligge mellom eiketrærne langs veien ut til stranda. I følge Norsk kulturarv var denne truet av gjengroing. Det tror jeg gjerne for der var det mye planter.

Rundsoldogg

24. juni 2015, Adalstjern

Drosera rotundifolia
Soldoggfamilien
5-15 cm
Juli-august

I dag gikk jeg en tur med en hyggelig kollega og han viste meg denne "kjøttetende" planten ute på en myr.

Rundsoldugg er en insektsetende plante som trives på torvmyrer i nesten hele landet. Den vokser gjerne på steder med lite næringsstoffer i jorda fordi den sper på med insekter.

Rundsoldogg har noen glinsende små dråper (kjertelhår) som tiltrekker seg insekter. Når insektene lander, blir de sittende fast i dette slimet og bladene bøyer seg sakte rundt fangsten mens de utskiller en fordøyelsesvæske. På den måten brytes proteinene i insektet ned, og planten henter ut nitrogenet. Når insektet er ferdig brutt ned, ruller bladet seg ut igjen.

Rundsoldugg har noen spinkle, bladløse stengler med små, hvite blomster på helt øvest. Jeg trodde først at de ikke hørte til planten. Den skiller seg fra de andre soldugg-plantene ved at den har runde blad. Det finnes to soldugg-planter til i Norge: Smalsoldugg (lange, smale blader)  og Dikesoldogg (litt mer ellipseformede blader).

Soldugg er et veldig gammelt navn som stammer tilbake til middelalderen. Alkymistene var på jakt etter dugget for å lage gull. De trodde soldugg-plantene hadde magiske egenskaper fordi de hadde dugg midt på dagen. Darwin var også opptatt av planten og gjorde masse eksperimenter med den for å vise at den egentlig kunne utvikle seg til å bli et dyr. Eksperimentene kan gjøres i barne- og ungdomsskolen og er beskrevet her. Soldugg har også blit brukt som legemiddel.

Nyresildre

14. mai 2015, Sandsletta

Saxifraga granulata
Sildrefamilien
10-30 cm
Juni-juli

Nyresildren fant jeg nær kysten ved Oslofjorden. Jeg brukte litt tid på å finne ut hva det var for en plante, men fant ut at det som skiller alle disse hvite blomstene med lange stilker, er bladene.

Nyresildren har "nyreformede" blader og liker seg på tørre steder.

Firblad

14. mai 2015, Sandsletta

Paris quadrifolia
Liljefamilien
10-30 cm
Juni-juli

Firblad har vanligvis fire store blader i en krans høyt på stilken. Blomsten er ganske kjedelig, men noen tynne gule streker.

Den liker seg i løvskoger og blandingsskoger.

Firblad får et stort, blåsvart bær som er veldig giftig.

Jeg slet med å finne ut hvilken blomst dette var. I min blomsterbok er blomstene delt opp etter farge på kronbladene. Firblad stod under grønn.

Brunkløver

21. juni 2014, Nykirke

Trifolium spadiceum
Erteblomstfamilien
20-35 cm
Juni-august

Min mor blukket denne lille blomsten da hun og jeg var ute på luftetur. Vi kunne ikke huske å ha sett den før. Den stod i en lett fuktig grøftekant mellom rød- og hvitkløver.

Bladene står tre sammen akkurat som kløverblomster, men denne har ikke stilker. Bladene elliptiske, men litt bredere innerst enn ytterst. Blomstene kjennes ut som tørkede blomster. De er brune med en fin, gul topp.

Det skjer rett som det er, at jeg ser en plante jeg aldri har lagt merke til før, men denne var noe for seg selv. Vi fant den ikke i noen av våre plantebøker. Til sist endte jeg opp med å legge et spørsmål inn på "Spør en biolog".  Der fikk jeg raskt svar. Dette er en brunkløver og er en sjelden art. Et søk på internett viste at brunkløver sredte seg til Finland via kvegdrift fra øst. Arten har hatt tilbakegang og er nå en truet art regionalt.

Ikke rart vi ikke kjente den igjen!

Bukkeblad

Menyanthes trifoliata
Bukkebladfamilien
15-30 cm
Juni-juli

Bukkeblad overrasket meg. Jeg måtte vasse litt ut et skogstjern for å ta bilde av den og først da så jeg hvor fin den er med sine hårete blomster som er hvite på innsiden og rosa på utsiden.

For å sikre krysspollinering har noen blomster lange grifler og korte pollenbærere, mens på andre er det motsatt. På gunstige steder kan den spre seg ved hjelp av undervannsskudd.

Bladene er trekoplede og vokser fra slirer inn mot stengelen. Det latinske navnet trifoliata betyr trebladet, mens menyanthes er et gammelt gresk navn på vannplante.

Sverdlilje

31. mai 2014, Borrevannet

Iris pseudacorus Sverdliljefamilien
50-100 cm
Juni-juli

Sverdliljen er dronningen i sumpen. Den trives i sumper, strandbredder og grøfter. Egentlig ligner den hageplanten iris, men sverdliljen er en villplante og det har den vært siden oldtiden. Iris er i mange farger, men sverdliljen er sterkt gul og bare det. Blomstene har tre store og tre små gule kronblad.

31. mai 2014, Borrevannet

Sverdlilje har navnet sitt fra bladene som er 2-3 cm brede, lange og sverdformet. Bladene har dessuten en opphøyet midtnerve. I gammel tid het planten mækje som ligner på det gammelnorske mækir som betyr sverd. Nå er navnet oversatt til moderne språk.

Sverdlilje har en krypende jordstengel som gjør at den ofte kan ha store bestander.

Vårorkis

2. juni 2013, Veggefjell

Orchis mascula
Marihåndfamilien
20-40 cm
Mai - juni

Vårorkis trives i et bredt belte langs kysten. Den liker kalk og er et tegn på fruktbar jord.

Jeg synes det er vanskelig å skille orkideer fra hverandre, men vårorkis er tidligst ute.

2. juni 2013, Veggefjell

Blomstene er vanligvis lilla, men kan også være nesten hvite. Blomstene har en stor og bred underleppe som er delt i tre, to spisse "ører" og tre som ligner en liten turban og beskytter pollenbæreren. Sporen stikker bakover og litt oppover. Blomstene er uten mønster, men er hvitere i midten og har du flekker under inngangen til sporen. Bladene er vanligvis helt grønne på våre kanter, men kan ha flekker.

De lukter vondt. Så selv om de er nydelige der de står, er det ingen god ide å plukke dem og ta dem med hjem.

Kantkonvall

2. juni 2013, Veggefjell

Polygonatum odoratum
Liljefamilien
20-40 cm
Mai - juni

Jeg husker første gang jeg så kantkonvall. Det var på orienteringstur som tenåring. Ved en av postene fant vi en blomst som minnet om en stor liljekonvall. Heldigvis hadde jeg med en florabok og etter en stund fant jeg ut at det var en kantkonvall.

Kantkonvall skiller seg fra storkonvall ved at stengelen er firkantet. Blomstene sitter enkeltvis eller parvis sammen, mens 2-5 blomster sitter sammen i storkonvallen. Blomstene ligner små rør med konstant radius. Blomstene til storkonvallen er tynneste på midten. Bladene til kantkonvallen står parvis oppover, mens de henger parvis utover på storkonvallen. Dessuten skal kantkonvallen lukte og storkonvall ikke lukte.

På Veggefjell står det masse kantkonvall. De liker seg der det er lyst og er ganske hardkjør. På noen øyer i Oslofjorden kan den være ganske så dominerende.

Kantkonvallen får blå bær. Både disse og resten av planten er giftige.

Marianøkleblom

Primula veris

Nøkleblomfamilien

18. mai 2013, Mulåasen naturreservat

10-20 cm
Mai - juni

Marianøkleblom eller Marianøklebånd er egentlig en litt merkelig plante. Gule, nikkende trompeter i enden av grønne, lange begerrør. Bladene er rynkete og litt hårete på begge sider av bladene. Marianøkleblom er en sånn plante som man legger merke til.

Sagnet forteller at Jomfru Maria satt og sydde i himmelen. I fanget hadde hun gullnøklene til himmelporten. Plutselig kom svalen som snappet nøklene til seg, men de var for tunge og datt ned på jorden. Heldigvis så svalen hvor de falt. Den plukket opp nøklene og fløy glad opp til Maria igjen. På stedet der nøklene hadde truffet jorden, vokste det et fint, gyldent nøkkelknippe.

Jeg synes egentlig ikke Marianøkleblom ligner på nøkler, men hver enkelt blomsterkrone ligner visstnok en middelaldersk nøkkel og hele planten ligner nøkkelknippet husfruen bar i beltet.

Pollineringen er litt artig. Hos hver enkelt plante har blomstene enten pollenbærerne festet langt inne i kronrøret mens griffelen er kort, eller langt ute i kronrøret mens griffelen er lang. Insektene Siden pollenbærerne og griffelen ikke modnes samtidig, krysspollineres plantene av insekter etterhvert som de modnes. Når frøene modnes blir stilkene stive slik at frøene kan slynges ut når vinden blåser.

Firkantperikum

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Hypericum maculatum
Perikumfamilien
30-60 cm
Juni - august

Perikum er et nytt bekjentskap for meg. Da jeg først la merke til en perikum, kikket jeg i floraboken min og ble enig med meg selv om at jeg hadde funnet en prikkperikum fordi blomstene hadde mange prikker på undersiden. Men så enkelt var det ikke.

17. august 2012, Rørvik, Østfold

I Norge har vi 5 viltvoksende perikum. Prikkeperikum og firkantperikum er de vanligste. Prikkperikum har spisse begerblad og to langsgående lister på stilken. Firkantperikum har butte avrundede begerblad og fire langsgående lister på stilken. Når man vet hva man skal se etter, bør det være greiere å skille dem fra hverandre.

Tyttebær

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Vaccinium vitis-idaea
Lyngfamilien
10-20 cm
Mai - juli

Tyttebær er røde og flotte. Jeg forbinder den med juledekorasjoner. De læraktige bladene er grønne hele året og det er nok derfor de brukes i juledekorasjoner.

Et raskt søk på nettet etter oppskrifter ga mange treff: rørte tyttebær, krydderkake med tyttebær, pepperkakerullade med tyttebær, tyttebærostekake, tyttebær med pære, tyttebærgele, trollkrem, tyttebær og blåbærlikør og crepes med tyttebær.

Blomstene er nydelige hvite krukker i klaser.

Grov nattfiol

27. juli 2012, Mjøndalen

Platanthera cholorantha
Marihåndfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Grov nattfiol er nattens dronning. Den lukter vanilje og tiltrekker seg nattsvermere. Den har rett og slett spesialisert seg på nattpollinering.

3. juli 2015, Blikshavn

Vi har to nattfioler i Norge: Grov og vanlig. De skilles enkelt på pollenbærerne. Vanlig nattfiol er litt spinklere enn grov nattfiol og pollenbærerne står nærme hverandre. Grov nattfiol har sprikende pollenbærere. Mer info her.

Dessverre sang den første jeg fotograferte, på siste vers. Men rester av skjønnheten var lett å se. Noen år senere fant jeg en annen grov nattfiol.

Teiebær

28. juli 2012, Mjøndalen

Rubus saxatilis
Rosefamilien
10-30 cm
Mai - juli

Teiebær har runde, røde bær og blader som ligner på Markjordbær. Blomstene er små og hvite.

Jeg har sett Teiebær vokse tett på Markjordbær. Heldigvis er Teiebær ikke giftige ifølge Giftsentralen.