Krattmjølke

17. august 2015, Nykirke

Epilobium montanum
Mjølkefamilien
10-70 cm
Juli-august


Krattmjølke er en yndig liten plante. Jeg oppdaget den kun fordi jeg satt og tok bilde av en annen plante.

Stilkene er ugrenete. Det er fire lyserosa kronblad som alle har et lite kutt i seg. Bladene er sagtannet og vanligvis motsatte.

Å skille de små mjølkene fra hverandre er vanskelig. Krattmjølke og bergmjølke ligner veldig på hverandre. Egentlig må man ha et forstørrelsesglass. Krattmjølken har små kjertelhår på fruktkurven og korte, krusete hår på frukten. Det har ikke Bergmjølke.

Krattmjølke og bergmjølke har firkantet arr, mens myrmjølke, dvergmjølke og de andre små mjølkene har kuleformet arr.

Siden krattmjølke er den vanligste mjølken i lavlandet, antar jeg at det er krattmjølke jeg har tak i.

Kvassdå

17. august 2015, Nykirke

Galeopsis tetrahit
Leppeblomstfamilien
20-50 cm
Juli-august

Stengelen er stikkete og grenete. Bladene er motsatte, taggete og hårete. Blomstene har en hjelmformet overleppe og en bred, trefliket underleppe. Blomstene står kranser rett over bladfestene. Jeg synes beskrivelsen passer til kvassdå.

Kvassdå er en veldig vanlig ugressplante. Den stortrives på hogstflater, men også på havstrand. Det er mye nektar i blomstene.

Bringebær

17. august 2015, Nykirke

Rubus idaeus
Rosefamilien
50-150 cm
Juni-august

Det hender at jeg tar en runde i skogen for å trene litt. Men denne planten ødelegger og lager pauser i treningen min.

Jeg liker bringebær. De smaker godt og er fulle av vitaminer og mineraler. Bringebær er sommer.

Bringebær er en toårig. Det første året kommer det lange rotskudd. Det neste året kommer bærene. Det tredje året visner hele skuddet. Jeg må innrømme at jeg i begynnelsen av min hagekarriere hadde lyst til å kutte ned noen tornete skudd. De bar jo ikke bær, men heldigvis fortalte min far meg at jeg måtte la dem stå. Det var disse som skulle gi bær året etter.

Gullris

17. august 2015, Nykirke

Solidago virgaurea
Kurvblomstfamilien
20-70 cm
Juli-september

Gullris er et morsomt navn. Jeg er litt usikker på om ris er maten eller redskapet.

Uasnett, gullris har mørke, avlange blader. Blomstene er gule kurver med litt mørkere oransje i midten.

Planten er egentlig vanlig, men jeg har bare ikke lagt merke til den slik at jeg fikk lagt den inn her tidligere.

Skogsvinerot

17. august 2015, Nykirke

Stachys sylvatica
Leppeblomstfamilien
30-120 cm
Juli-august

Dagen etter at jeg la inn spørsmål om åkersvinerot på "Spør en biolog" og spurt hvordan man skiller mellom svinerøttene, snublet jeg over denne. Dette er en skogsvinerot.

17. august 2015, Nykirke

Skogsvinerot har hjerteformede blader og mørkere blomster. Stilken stikker. Blomsten er veldig smal med en overleppe som tak og en stor underleppe. Også denne skal lukte vondt. Jeg syntes egentlig ikke det. Så jeg gjorde en test. Jeg spurte hele familien og stakk blomsten opp i nesa på hver av dem. Det er tydelig at de syntes den lukter vondt.

Åkersvinerot

15. august 2015, Natholmen

Stachys palustris
Leppeblomstfamilien
20-100 cm
Juni-august

Jeg fikk øye på denne blomsten på avstand og trodde først det var en kattehale. Rødlige blomster inntil stilken. Men da jeg kom nærmere, innså jeg at jeg tok feil. Helt feil.

Da jeg kom hjem lette jeg i bøkene mine, men slet. Jeg syntes liksom ingen passet. Sannsynligvis var det en svinerot, trodde jeg. Til sist la jeg inn et spørsmål på "Spør en biolog". De folkene på forumet, imponerer meg stort. Det er ikke måte på hvilken kunnskap de sitter på og de svarer vanvittig raskt og konsist. Virkelig imponerende.



15. august 2015, Natholmen

Jeg fikk raskt fastslått at det var en åkersvinerot. Visstnok en ganske vanlig blomst. Hver vår pleier jeg å starte på ny med å lære meg blomster. Dermed har jeg fått de fleste vårblomstene på plass etter hvert. Nå er vi i august og da er det flere blomster jeg ikke har lært. Blant annet disse. Så det har jeg gjort noe med.

Åkersvinerot har avlange, motsatte blad. Kronen er rosa og har en lang underleppe og en mindre overleppe som liksom danner et lite tak. I bøkene står det at den lukter vondt, men jeg synes nesten den lukter litt godt. Men bare nesten.

Strandstjerne

15. august 2015, Natholmen

Aster tripolium
Kurvblomstfamilien
15-60 cm høy
Juli-september

Natholmen er en øy som ligger i Oslofjorden mellom Sandefjord og Tønsberg. Vi gikk oss en liten tur på svabergene langs stranda. Plutselig fikk jeg øye på en nydelig plante. Jeg trodde kanskje det var en forvillet hageplante, men hjemme fant jeg den i blomsterbøkene.

Strandstjerne er en av våre vakreste strandplanter. Den tåler til og med å stå i vann når det er høyvann.

Blomsten er blåfiolette kurver med gult i midten. Bladene er smale og lange.

Harekløver

3. august 2015, Frebergsvik

Trifolium arvense
Erteblomstfamilien
10-40cm
Juni-august

For noen dager siden så jeg en merkelig plante i Frebergsvik. Den lignet gåseunger på stilk. Jeg tenkte at det kanskje var en slags hageplante siden jeg ikke har lagt merke til den planten før.

Et par dager senere bladde jeg i en blomsterbok. Jeg undersøkte hvor mange av kløver-blomstene jeg mangler å ta bilde av. Der dukket harekløver opp. Den lignet gåseunger på stilk. Plutselig slo det meg at det må ha vært den jeg så i Frebergsvik.

Harekløver vokser på litt tørre steder og er vanlig langs kysten rundt Oslofjorden til Lindesnes. Bladene til harekløver står tre og tre samlet. De er lansettformet og veldig smale.

Kammarimjelle

25. juni 2015, Reverompa

Melampyrum cristatum 
Maskeblomstfamilien
10-30 cm
Juni-august

Kammarimjellen har jeg vært på jakt etter flere ganger og endelig fant jeg den. I følge Norsk kulturarv vokser den bare på fire lokaliteter i Norge (2005). På Artsobservasjoner finner jeg fem lokaliteter de siste årene.

Uansett, dette er en sjelden og nær utryddingstruet art. Jeg fant den på Reverompa i Horten. Det finnes to varianter av planten og dette er den med gul underleppe. På de andre lokalitetene har den lilla underleppe.

Kammarimjelle er egentlig en snylteplante som er avhengig av kløver, men jeg så ikke noen kløverplanter akkurat rundt de jeg fant. Egentlig skal det være to bestander på Reverompa. Den jeg fant lå på en lite haug nesten helt ute ved vannet, men det skal være en til som skal ligge mellom eiketrærne langs veien ut til stranda. I følge Norsk kulturarv var denne truet av gjengroing. Det tror jeg gjerne for der var det mye planter.

Rundsoldogg

24. juni 2015, Adalstjern

Drosera rotundifolia
Soldoggfamilien
5-15 cm
Juli-august

I dag gikk jeg en tur med en hyggelig kollega og han viste meg denne "kjøttetende" planten ute på en myr.

Rundsoldugg er en insektsetende plante som trives på torvmyrer i nesten hele landet. Den vokser gjerne på steder med lite næringsstoffer i jorda fordi den sper på med insekter.

Rundsoldogg har noen glinsende små dråper (kjertelhår) som tiltrekker seg insekter. Når insektene lander, blir de sittende fast i dette slimet og bladene bøyer seg sakte rundt fangsten mens de utskiller en fordøyelsesvæske. På den måten brytes proteinene i insektet ned, og planten henter ut nitrogenet. Når insektet er ferdig brutt ned, ruller bladet seg ut igjen.

Rundsoldugg har noen spinkle, bladløse stengler med små, hvite blomster på helt øvest. Jeg trodde først at de ikke hørte til planten. Den skiller seg fra de andre soldugg-plantene ved at den har runde blad. Det finnes to soldugg-planter til i Norge: Smalsoldugg (lange, smale blader)  og Dikesoldogg (litt mer ellipseformede blader).

Soldugg er et veldig gammelt navn som stammer tilbake til middelalderen. Alkymistene var på jakt etter dugget for å lage gull. De trodde soldugg-plantene hadde magiske egenskaper fordi de hadde dugg midt på dagen. Darwin var også opptatt av planten og gjorde masse eksperimenter med den for å vise at den egentlig kunne utvikle seg til å bli et dyr. Eksperimentene kan gjøres i barne- og ungdomsskolen og er beskrevet her. Soldugg har også blit brukt som legemiddel.

Brunkløver

21. juni 2014, Nykirke

Trifolium spadiceum
Erteblomstfamilien
20-35 cm
Juni-august

Min mor blukket denne lille blomsten da hun og jeg var ute på luftetur. Vi kunne ikke huske å ha sett den før. Den stod i en lett fuktig grøftekant mellom rød- og hvitkløver.

Bladene står tre sammen akkurat som kløverblomster, men denne har ikke stilker. Bladene elliptiske, men litt bredere innerst enn ytterst. Blomstene kjennes ut som tørkede blomster. De er brune med en fin, gul topp.

Det skjer rett som det er, at jeg ser en plante jeg aldri har lagt merke til før, men denne var noe for seg selv. Vi fant den ikke i noen av våre plantebøker. Til sist endte jeg opp med å legge et spørsmål inn på "Spør en biolog".  Der fikk jeg raskt svar. Dette er en brunkløver og er en sjelden art. Et søk på internett viste at brunkløver sredte seg til Finland via kvegdrift fra øst. Arten har hatt tilbakegang og er nå en truet art regionalt.

Ikke rart vi ikke kjente den igjen!

Ljåblom

9. august 2012, Ormåsen

Parnassia palustris
Sildrefamilien
10-30 cm
Juli - September

De nydelige linjene i Ljåblom bekrefter at hvite blomster kan være utrolig flotte. Før i tiden brukte man Ljåblomen til å fortelle når slåtten skulle begynne. Det er derfor den heter Ljåblom.

Ljåblom har en blomst øverst og ett blad nederst på hver stilk. Bladet sitter tett inntil stengelen. De hvite blomstene har 5 kronblader og 5 pollenbærere rundt en kapsel.

Pollenbærerne har noen merkelige bevegelser. De strekker seg etter tur inn over arret før det er ferdig utviklet. Deretter bøyer de seg tilbake og endelig modnes fruktemnet.

Røsslyng

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Calluna vulgaris
Lyngfamilien
30-80 cm
Juli - september

Røsslyngen er et nydelig syn når den blomster i hopetall på sensommeren. Da jeg første gang bøyde meg ned og så nøye på de vakre rosa blomstene, ble jeg imponert. Vanligvis er det de røde begrene vi ser og ikke de skjønne rosa kronbladene.

Røsslyng trives i myrer, heier og i bunnen av furuskoger. Den danner gjerne tepper og går høyt til fjells. Røsslyngen kan dominere fullstendig på sur jord. Når lyngen blomstrer, flyttes ofte bikuber ut i lyngheiene fordi lyngen er rik på nektar. Røsslyngen er dessuten en viktig næringskilde for hjortedyr og ryper

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Lyngen tørker slik at frøene drysser ut. Tørket røsslyng er dessuten fin i dekorasjoner.

I 1976 vant Røsslyng status som Norges nasjonalblomst, under en lytteravstemning i radioprorgrammet Nitimen. Selv om den er vanlig i mange land, er det noe urnorskt over lyngteppene i den norske fjellheimen.

Firkantperikum

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Hypericum maculatum
Perikumfamilien
30-60 cm
Juni - august

Perikum er et nytt bekjentskap for meg. Da jeg først la merke til en perikum, kikket jeg i floraboken min og ble enig med meg selv om at jeg hadde funnet en prikkperikum fordi blomstene hadde mange prikker på undersiden. Men så enkelt var det ikke.

17. august 2012, Rørvik, Østfold

I Norge har vi 5 viltvoksende perikum. Prikkeperikum og firkantperikum er de vanligste. Prikkperikum har spisse begerblad og to langsgående lister på stilken. Firkantperikum har butte avrundede begerblad og fire langsgående lister på stilken. Når man vet hva man skal se etter, bør det være greiere å skille dem fra hverandre.

Fagerklokke

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Campanula persicifolia
Klokkefamilien
30-80 cm
Juli - august

Fagerklokke har brede, flotte klokker. Jeg synes den er fager og elegant.

Fagerklokke trives der det er litt sol, i veikanter og grøfter,

Noen ganger har jeg sett hvite fagerklokker, men som regel er klokkene blå. Arret splittes, men ruller ikke bakover som på blåklokke.

Bladene er smale, lansettformede, men de nederste er litt bredere.

Nesleklokke

27. juli 2012, Mjøndalen

Campanula trachelium
Klokkefamilien
30-100 cm
Juli - august

Nesleklokke har litt større klokker enn vanlig blåklokke. De er 3-4 cm og hårete innvendig. Fargen er litt mer fiolett.

Bladene er det som kjennetegner Nesleklokke. De ligner blader på brennesle. De nederste er hjerteformede, langstilkede og grovt tannete. De øverste bladene er mer ovale og har korte stilker.

Stengelen har stive hår og skarpe kanter. Alle klokkeplantene har hvit melkesaft.

Blåklokke

27. juli 2012, Mjøndalen

Campanula rotundifolia
Klokkefamilien
10-40 cm
Juli - september


Blåklokker er yndige og blir ofte brukt som motiv på for eksempel serviser. Klokkene er så perfekt lagd og ser så sårbare ut.

Hvis du klarer å vrenge en klokken til en blåklokke uten at den går i stykker, kan du ønske deg tre ting.

26. juli 2012, Varnestangen

Blåklokkens blader er tynne linjeformede blader øverst, litt mer lansettformede halvveis og små hjerteformede/runde nederst.

Blåklokkene liker seg i tørre bakker og heier. De skal ikke ha mye jord i fjellskråningen før de kan få feste. De yndige blomstene ser enda mer sårbare ut i kontrast til fjellet.

Tyrihjelm

27. juli 2012, Mjøndalen

Aconitum septentrionale
Soleiefamilien
1-2 meter
Juli - august

Tyrihjelm er egentlig en imponerende plante. Den står rak og fin i skogen.

Tidligere ble Tyrihjelm brukt som lusemiddel. Derfor ble den kalt lushatt og humla som er på besøk ble kalt lushatthumla. Tyrihjelmen og lushatthumla er avhengige av hverandre og finnes derfor i de samme områdene. Pollinatoren ha svært lang snabel for å komme i kontakt med pollenbærerne eller arr. I Norge har vi to humler med lang nok tunge. Det er hagehuma og lushatthumla. Andre humler stjeler nektar, men bidrar ikke til pollinering.

Tyrihjelmen er svært giftig.

Vaniljerot

4. august 2012, Trollsvann

Monotropa hypopitys
Vintergrønnfamilien
10-20 cm
Juli - august

Vaniljerot er en av de merkeligste plantene jeg har sett. Den mangler alt som er grønt. Den inneholde rett og slett ikke noe klorofyll.

Før trodde man at planten var en snylterot, og deretter trodde man det var en råteplante. Råteplante på fint heter saprofytt og beskriver en plante som lever av dødt organisk materiale akkurat som sopp. Den produserer ikke noe organisk materiale selv. Nå tror biologene mer på at vaniljerot sannsynligvis er en parasitt på andre planter.

Planten er blekgul, men blir brunere med årene.  Blomstene er langstrukne klokker, men ved fruktmodning retter klasene seg opp. Roten lukter vanilje.

Monotropa betyr noe i retning av å "leve alene". Hypopitys betyr "under furu". Vaniljerot vokser vanligvis i furuskog. Vi fant den i blåbærlyngen i en furuskog.

Reinfann

27. juli 2012, Mjøndalen

Tanacetum vulgare
Kurvblomstfamilien
60-120 cm
Juli - september

Reinfann er lett å kjenne igjen. Den mangler liksom kronbladene rundt de gule kurvene. Dersom blomsten tørkes, beholder den likevel den gule fargen. Derfor brukes den gjerne i dekorasjoner med tørkede blomster.

Bladene er smalfinnete og ligner bregneblad. Hvis man gnir dem litt, frigjøres en duft av krydder.

Reinfann vokser litt overalt. Jeg har funnet den mest i grøftekanter og andre steder der den kan få litt lys.

I store mengder er Reinfann giftig. Den brukes litt i økologisk jordbruk for å bekjempe skadedyr og styrke kulturplantene.