Kammarimjelle

25. juni 2015, Reverompa

Melampyrum cristatum 
Maskeblomstfamilien
10-30 cm
Juni-august

Kammarimjellen har jeg vært på jakt etter flere ganger og endelig fant jeg den. I følge Norsk kulturarv vokser den bare på fire lokaliteter i Norge (2005). På Artsobservasjoner finner jeg fem lokaliteter de siste årene.

Uansett, dette er en sjelden og nær utryddingstruet art. Jeg fant den på Reverompa i Horten. Det finnes to varianter av planten og dette er den med gul underleppe. På de andre lokalitetene har den lilla underleppe.

Kammarimjelle er egentlig en snylteplante som er avhengig av kløver, men jeg så ikke noen kløverplanter akkurat rundt de jeg fant. Egentlig skal det være to bestander på Reverompa. Den jeg fant lå på en lite haug nesten helt ute ved vannet, men det skal være en til som skal ligge mellom eiketrærne langs veien ut til stranda. I følge Norsk kulturarv var denne truet av gjengroing. Det tror jeg gjerne for der var det mye planter.

Mørkkongslys

19. juli 2012, Løvøya

Verbascum nigrum
Maskeblomstfamilien
50-150 cm
Juni - august

Vi har to kongslys i Norge. De står gjerne i veikantene som gule lys. Jeg synes navnet kongslys passer godt på disse plantene.

Mørkkongslys har rødbrun stengel og fiolette pollentrådene, mens filtkongslys har grønn stengel og gulhvite pollentråder.

Det sies at man tidligere dyppet kongslysplantene i tjære slik at man kunne bruke dem som fakkel.

Lintorskemunn

13. juli 2012, Nisser

Linaria vulgaris
Maskeblomstfamilien
20-60 cm
Juli - september

Torskemunnen er egentlig litt morsom med sine gule svelg og lysgule lepper.

13. juli 2012, Nisser

Munnen er lukket slik at insektene må være tunge, ha lange snabler og kjenne hemmeligheten som må til for å finne nektaren. Humlen setter seg på underleppen og dermed åpner munnen seg. Snabelen må inn midt i munnen og plukker opp pollen på veien.

Lintorskemunn er flerårig og liker seg på tørre veikanter og strandkanter.

Bladene er lansettformede og 3-8 cm lange.

Revebjelle

30. juni 2012, Nykirke

Digitalis purpurea
Maskeblomstfamilien
40-100 cm
Juli - august

Vi har revebjeller bak huset. De står så nydelig inntil veggen. Egentlig skal de ikke være der, men de er så fine at jeg ikke ser noen hensikt å ta dem vekk.

Bjellene er nydelige. De er rosa og henger litt blygt nedover. Inni er det mørke flekker omringet av noe hvitt.

30. juni 2012, Nykirke

Revebjelle er en av våre mest berømte legeplante. Den er mye brukt i hjertemedisinen. Bladene er mest giftige, men også nektaren og blomstene er giftige og gir uregelmessig hjerterytme. Dersom man har fått i seg nektaren til en bjelle og/eller får symptomer som diare, oppkast, magesmerter eller kvalme skal man inn til overvåkning på sykehuset.

Revebjellene er vanligvis toårige. Første året er det bare en stilk med blader. Det neste året kommer blomstene.

Stormarimjelle

21. juni 2012, Bjørkedokk

Melampyrum pratense
Maskeblomstfamilien
10-30 cm
Juni - august

Stormarimjelle er en av sommerens nye blomster for meg. Jeg kan ikke huske å ha sett den før. Etter litt leting i blomsterbøkene og på nett, ble jeg enig med meg selv om at det må være en stormarimjelle jeg fant.

Bladene sitter parvis og uten stilk oppover stilken. Blomstene er gule med fire koblete kronblader. Blomstene sitter vanligvis parvis i aksene, men kun på den ene siden.

14. juli 2014, Horten

Stormarimjelle kalles også engmarimjelle. Den er større og kraftigere enn småmarimjelle som også kalles skogsmarimjelle. Småmarimjelle skal ha kortere blomster og leppe som peker nedover når du holder blomsten vannrett. Stormarimjelle har horisontal leppe, lange kronrør, støtteblad med tenner og begertennene som peker oppover.

Marimjellene regnes også til snylterotfamilien. De er halvsnyltere, dvs. at røttene forbinder seg med rotsystemet til naboplanten og forsyner seg med næringsstoffer.

Tveskjeggveronika

5. juni 2012, Nykirke

Veronica chamaedrys
Maskeblomstfamilien
10-30 cm
Mai - juli

Vi har mange tveskjeggveronika i hagen og jeg får meg ikke til å kjøre plenklipperen over dem. Når de har krøpet for langt ut over plenen må noen andre klippe plenen, men det gjør ingenting for tveskjeggveronika er en flerårig urt og kommer igjen.

Den nydelige blåfargen på de små blomstene er vakker og yndig. Hvis du plukker blomsten, oppdager du at den fort mister kronbladene sine. Jeg blir alltid litt glad inni meg når jeg ser Tveskjeggveronika. Det skyldes et bønnesvar der de spilte en vesentlig rolle, men det er en helt annen historie.

Bladene er grovtaggete og hjerteformete. De blå blomstene har en hvit ring innerst, to pollenbærere og fire kronblader. Det nederste kronbladet er smalere enn de andre. Stengelen er rak og nesten firkantet. Den er dessuten hårete på to motsatte sider og det er derfra tveskjeggveronikaen har fått navnet sitt. Tve betyr nemlig dobbelt. Og stengelen har nettopp dobbelt skjegg som skifter side for hvert stengelledd.