Ljåblom

9. august 2012, Ormåsen

Parnassia palustris
Sildrefamilien
10-30 cm
Juli - September

De nydelige linjene i Ljåblom bekrefter at hvite blomster kan være utrolig flotte. Før i tiden brukte man Ljåblomen til å fortelle når slåtten skulle begynne. Det er derfor den heter Ljåblom.

Ljåblom har en blomst øverst og ett blad nederst på hver stilk. Bladet sitter tett inntil stengelen. De hvite blomstene har 5 kronblader og 5 pollenbærere rundt en kapsel.

Pollenbærerne har noen merkelige bevegelser. De strekker seg etter tur inn over arret før det er ferdig utviklet. Deretter bøyer de seg tilbake og endelig modnes fruktemnet.

Røsslyng

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Calluna vulgaris
Lyngfamilien
30-80 cm
Juli - september

Røsslyngen er et nydelig syn når den blomster i hopetall på sensommeren. Da jeg første gang bøyde meg ned og så nøye på de vakre rosa blomstene, ble jeg imponert. Vanligvis er det de røde begrene vi ser og ikke de skjønne rosa kronbladene.

Røsslyng trives i myrer, heier og i bunnen av furuskoger. Den danner gjerne tepper og går høyt til fjells. Røsslyngen kan dominere fullstendig på sur jord. Når lyngen blomstrer, flyttes ofte bikuber ut i lyngheiene fordi lyngen er rik på nektar. Røsslyngen er dessuten en viktig næringskilde for hjortedyr og ryper

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Lyngen tørker slik at frøene drysser ut. Tørket røsslyng er dessuten fin i dekorasjoner.

I 1976 vant Røsslyng status som Norges nasjonalblomst, under en lytteravstemning i radioprorgrammet Nitimen. Selv om den er vanlig i mange land, er det noe urnorskt over lyngteppene i den norske fjellheimen.

Firkantperikum

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Hypericum maculatum
Perikumfamilien
30-60 cm
Juni - august

Perikum er et nytt bekjentskap for meg. Da jeg først la merke til en perikum, kikket jeg i floraboken min og ble enig med meg selv om at jeg hadde funnet en prikkperikum fordi blomstene hadde mange prikker på undersiden. Men så enkelt var det ikke.

17. august 2012, Rørvik, Østfold

I Norge har vi 5 viltvoksende perikum. Prikkeperikum og firkantperikum er de vanligste. Prikkperikum har spisse begerblad og to langsgående lister på stilken. Firkantperikum har butte avrundede begerblad og fire langsgående lister på stilken. Når man vet hva man skal se etter, bør det være greiere å skille dem fra hverandre.

Tyttebær

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Vaccinium vitis-idaea
Lyngfamilien
10-20 cm
Mai - juli

Tyttebær er røde og flotte. Jeg forbinder den med juledekorasjoner. De læraktige bladene er grønne hele året og det er nok derfor de brukes i juledekorasjoner.

Et raskt søk på nettet etter oppskrifter ga mange treff: rørte tyttebær, krydderkake med tyttebær, pepperkakerullade med tyttebær, tyttebærostekake, tyttebær med pære, tyttebærgele, trollkrem, tyttebær og blåbærlikør og crepes med tyttebær.

Blomstene er nydelige hvite krukker i klaser.

Fagerklokke

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Campanula persicifolia
Klokkefamilien
30-80 cm
Juli - august

Fagerklokke har brede, flotte klokker. Jeg synes den er fager og elegant.

Fagerklokke trives der det er litt sol, i veikanter og grøfter,

Noen ganger har jeg sett hvite fagerklokker, men som regel er klokkene blå. Arret splittes, men ruller ikke bakover som på blåklokke.

Bladene er smale, lansettformede, men de nederste er litt bredere.

Klokkefamilien

Det finnes rundt 2000 arter i Klokkefamilien, deriblant mange hageslekter. Her ser jeg på Klokkeslekten som inneholder de blå klokkelignende, ville artene.

I Klokkeslekten finner vi flere vanlige norske arter. Alle har blå klokkelignende blomster med fem kronfliker, fem begerfliker og fem pollenbærere. Pollenbærerne er vokset sammen til et rør i midten av klokken og griffelen vokser gjennom dette røret.

Alle blomstene i Klokkefamilien har hvit melkesaft. Det latinske slektsnavnet Campanula betyr "liten klokke", men ikke alle klokkene er like små.

Jeg har forsøkt å lage en liten nøkkel til disse klokkeblomstene:

• Enkeltvise blomster (glatte stengler)
• smale klokker med samme bredde hele veien og flikene går en tredjedel inn
• Blåklokke (1-2 cm klokke, 10-40 cm høy)
• smale klokker som er smalere innerst enn ytterst og flikene går mer enn halvveis inn
• Engklokke (2-2.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
• like brede som lange  klokker
• Fagerklokke (2-4 cm klokke, 30-80 cm høy)

• Flere blomster oppover samme stengel (hårete stegler)
• skarpkantet stengel med neslelignede blader
• Nesleklokke (3-4 cm klokke, 30-100 cm høy)
• blomster bare på en side av stengelen
• Ugressklokke  (2-3 cm klokke, 30-100 cm høy)
• mykhårete blader med store blomster i bladhjørnene
• Storklokke (4-5 cm klokke, 60-120 cm høy)

• Klaser av blomster øverst
• kun en klase i toppen av stengelen
• flikene går helt gjennom klokken
• Blåmunke (1.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
• flikene går ikke helt gjennom klokken og bladverket er tett
• Ulltoppklokke (2-3 cm klokke, 20-100 cm høy)
• enkeltvise blomster i bladhjørnene i tillegg til klasen i toppen av stengelen
• stivhåret, tykk stengel og øverste klase er nesten kuleformet med blekblå blomster
• Stavklokke (1.5 cm klokke, 50-100 cm høy)
• korthåret stengel og øverste klase er halvkuleformet med blålilla blomster
• Toppklokke (2-3 cm klokke, 20-60 cm høy)

Nesleklokke

27. juli 2012, Mjøndalen

Campanula trachelium
Klokkefamilien
30-100 cm
Juli - august

Nesleklokke har litt større klokker enn vanlig blåklokke. De er 3-4 cm og hårete innvendig. Fargen er litt mer fiolett.

Bladene er det som kjennetegner Nesleklokke. De ligner blader på brennesle. De nederste er hjerteformede, langstilkede og grovt tannete. De øverste bladene er mer ovale og har korte stilker.

Stengelen har stive hår og skarpe kanter. Alle klokkeplantene har hvit melkesaft.

Blåklokke

27. juli 2012, Mjøndalen

Campanula rotundifolia
Klokkefamilien
10-40 cm
Juli - september


Blåklokker er yndige og blir ofte brukt som motiv på for eksempel serviser. Klokkene er så perfekt lagd og ser så sårbare ut.

Hvis du klarer å vrenge en klokken til en blåklokke uten at den går i stykker, kan du ønske deg tre ting.

26. juli 2012, Varnestangen

Blåklokkens blader er tynne linjeformede blader øverst, litt mer lansettformede halvveis og små hjerteformede/runde nederst.

Blåklokkene liker seg i tørre bakker og heier. De skal ikke ha mye jord i fjellskråningen før de kan få feste. De yndige blomstene ser enda mer sårbare ut i kontrast til fjellet.

Tyrihjelm

27. juli 2012, Mjøndalen

Aconitum septentrionale
Soleiefamilien
1-2 meter
Juli - august

Tyrihjelm er egentlig en imponerende plante. Den står rak og fin i skogen.

Tidligere ble Tyrihjelm brukt som lusemiddel. Derfor ble den kalt lushatt og humla som er på besøk ble kalt lushatthumla. Tyrihjelmen og lushatthumla er avhengige av hverandre og finnes derfor i de samme områdene. Pollinatoren ha svært lang snabel for å komme i kontakt med pollenbærerne eller arr. I Norge har vi to humler med lang nok tunge. Det er hagehuma og lushatthumla. Andre humler stjeler nektar, men bidrar ikke til pollinering.

Tyrihjelmen er svært giftig.

Vaniljerot

4. august 2012, Trollsvann

Monotropa hypopitys
Vintergrønnfamilien
10-20 cm
Juli - august

Vaniljerot er en av de merkeligste plantene jeg har sett. Den mangler alt som er grønt. Den inneholde rett og slett ikke noe klorofyll.

Før trodde man at planten var en snylterot, og deretter trodde man det var en råteplante. Råteplante på fint heter saprofytt og beskriver en plante som lever av dødt organisk materiale akkurat som sopp. Den produserer ikke noe organisk materiale selv. Nå tror biologene mer på at vaniljerot sannsynligvis er en parasitt på andre planter.

Planten er blekgul, men blir brunere med årene.  Blomstene er langstrukne klokker, men ved fruktmodning retter klasene seg opp. Roten lukter vanilje.

Monotropa betyr noe i retning av å "leve alene". Hypopitys betyr "under furu". Vaniljerot vokser vanligvis i furuskog. Vi fant den i blåbærlyngen i en furuskog.

Grov nattfiol

27. juli 2012, Mjøndalen

Platanthera cholorantha
Marihåndfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Grov nattfiol er nattens dronning. Den lukter vanilje og tiltrekker seg nattsvermere. Den har rett og slett spesialisert seg på nattpollinering.

3. juli 2015, Blikshavn

Vi har to nattfioler i Norge: Grov og vanlig. De skilles enkelt på pollenbærerne. Vanlig nattfiol er litt spinklere enn grov nattfiol og pollenbærerne står nærme hverandre. Grov nattfiol har sprikende pollenbærere. Mer info her.

Dessverre sang den første jeg fotograferte, på siste vers. Men rester av skjønnheten var lett å se. Noen år senere fant jeg en annen grov nattfiol.

Reinfann

27. juli 2012, Mjøndalen

Tanacetum vulgare
Kurvblomstfamilien
60-120 cm
Juli - september

Reinfann er lett å kjenne igjen. Den mangler liksom kronbladene rundt de gule kurvene. Dersom blomsten tørkes, beholder den likevel den gule fargen. Derfor brukes den gjerne i dekorasjoner med tørkede blomster.

Bladene er smalfinnete og ligner bregneblad. Hvis man gnir dem litt, frigjøres en duft av krydder.

Reinfann vokser litt overalt. Jeg har funnet den mest i grøftekanter og andre steder der den kan få litt lys.

I store mengder er Reinfann giftig. Den brukes litt i økologisk jordbruk for å bekjempe skadedyr og styrke kulturplantene.

Kransmynte

28. juli 2012, Mjøndalen

Clinopodium vulgare
Leppeblomstfamilien
20-50 cm
Juli - september

Denne planten har jeg sett mye av i det siste og jeg lurt veldig på hva det er for en plante.

Blomstene står i tette kranser over hverandre rundt stengelen og planten er tett behåret. Det må være Kransmynte.

Kransmynte er flerårig. Bladene er eggeformede og motsatte. De er dessuten svakt rundtannete. 10-20 blomster står i kranser over de øverste bladparene.

Hvitbladtistel

28. juli 2012, Mjøndalen

Cirsium helenioides
Kurvblomstfamilien
50-120 cm
Juli - august

Tistler er egentlig litt fine. I alle fall på avstand. I min flora er det mange tistler, men Hvitbladtistel er lett å kjenne igjen. Bladene har nemlig snøhvite undersider.

Stenglene er loddrette og uten vingekanter. Bladene er mange og har forskjellig form både på samme plante og fra plante til plante.

28. juli 2012, Mjøndalen

Oftest er det bare en enkelt blomsterkurv øverst på hver stengel. Kurven er 3.5-5 cm lang og like bred.

Teiebær

28. juli 2012, Mjøndalen

Rubus saxatilis
Rosefamilien
10-30 cm
Mai - juli

Teiebær har runde, røde bær og blader som ligner på Markjordbær. Blomstene er små og hvite.

Jeg har sett Teiebær vokse tett på Markjordbær. Heldigvis er Teiebær ikke giftige ifølge Giftsentralen.

Ugressklokke

28. juli 2012, Mjøndalen

Campuanula rapunculoides
Klokkefamilien
30-100 cm
Juni - august

Jeg forstår ikke helt hvordan Ugressklokke har fått navnet sitt. Jeg synes ikke den ser ut som noe ugress. Men faktisk blir Ugressklokke sett på som en ondartet ugress.

28. juli 2012, Mjøndalen

Faktisk er Ugressklokke en nytteplante. Under krigen var den med i en kokebok om matplanter. Malte røtter kan brukes i brøddeigen og bladene i supper.

Ugressklokke skilles fra de andre blå klokkene ved at den har flere klokker på samme stilk, men kun på den ene siden. Bladene er lansettformede øverst og mer eggformede nederst.