Det finnes rundt 2000 arter i Klokkefamilien, deriblant mange hageslekter. Her ser jeg på Klokkeslekten som inneholder de blå klokkelignende, ville artene.
I Klokkeslekten finner vi flere vanlige norske arter. Alle har blå klokkelignende blomster med fem kronfliker, fem begerfliker og fem pollenbærere. Pollenbærerne er vokset sammen til et rør i midten av klokken og griffelen vokser gjennom dette røret.
Alle blomstene i Klokkefamilien har hvit melkesaft. Det latinske slektsnavnet
Campanula betyr "liten klokke", men ikke alle klokkene er like små.
Jeg har forsøkt å lage en liten nøkkel til disse klokkeblomstene:
- Enkeltvise blomster (glatte stengler)
- smale klokker med samme bredde hele veien og flikene går en tredjedel inn
- Blåklokke (1-2 cm klokke, 10-40 cm høy)
- smale klokker som er smalere innerst enn ytterst og flikene går mer enn halvveis inn
- Engklokke (2-2.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
- like brede som lange klokker
- Fagerklokke (2-4 cm klokke, 30-80 cm høy)
- Flere blomster oppover samme stengel (hårete stegler)
- skarpkantet stengel med neslelignede blader
- Nesleklokke (3-4 cm klokke, 30-100 cm høy)
- blomster bare på en side av stengelen
- Ugressklokke (2-3 cm klokke, 30-100 cm høy)
- mykhårete blader med store blomster i bladhjørnene
- Storklokke (4-5 cm klokke, 60-120 cm høy)
- Klaser av blomster øverst
- kun en klase i toppen av stengelen
- flikene går helt gjennom klokken
- Blåmunke (1.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
- flikene går ikke helt gjennom klokken og bladverket er tett
- Ulltoppklokke (2-3 cm klokke, 20-100 cm høy)
- enkeltvise blomster i bladhjørnene i tillegg til klasen i toppen av stengelen
- stivhåret, tykk stengel og øverste klase er nesten kuleformet med blekblå blomster
- Stavklokke (1.5 cm klokke, 50-100 cm høy)
- korthåret stengel og øverste klase er halvkuleformet med blålilla blomster
- Toppklokke (2-3 cm klokke, 20-60 cm høy)
