Tyrihjelm

27. juli 2012, Mjøndalen

Aconitum septentrionale
Soleiefamilien
1-2 meter
Juli - august

Tyrihjelm er egentlig en imponerende plante. Den står rak og fin i skogen.

Tidligere ble Tyrihjelm brukt som lusemiddel. Derfor ble den kalt lushatt og humla som er på besøk ble kalt lushatthumla. Tyrihjelmen og lushatthumla er avhengige av hverandre og finnes derfor i de samme områdene. Pollinatoren ha svært lang snabel for å komme i kontakt med pollenbærerne eller arr. I Norge har vi to humler med lang nok tunge. Det er hagehuma og lushatthumla. Andre humler stjeler nektar, men bidrar ikke til pollinering.

Tyrihjelmen er svært giftig.

Akeleie

21. juni 2012, Svarttjern

Aquilegia vulgaris
Soleiefamilien
30-80 cm
Juni - juli

21. juni 2012, Svarttjern

Akeleie dyrkes i hager, men jeg har også sett dem vokse i skogen. Det er vanskelig å avgjøre om det er ville planter som dyrkes i hager eller hageplanter som har spredd seg til skogen. Det som er sikkert er at Akeleie er nydelig.

21. juni 2012, Svarttjern

Blomstene er store klokker som henger med hodet. Den er nydelig fra alle kanter. Når du ser den ovenfra blir du imponert og når du løfter opp blomsterhodet blir du fascinert. Den er rett og slett vakker.

Akeleie er har som regel blålilla blomster, men de kan også være hvite eller rosa.

Akeleie er en giftig plante.

Nyresoleie

6. mai 2012, Essoskogen

Ranunculus auricomus
Soleiefamilien
10-15 cm
Mai - juni

Jeg har alltid slitt med å skille soleiene fra hverandre. De finnes mange 6 planter i min blomsterbok og alle kaller jeg smørblomst. Nå har jeg slått hull på byllen.

Deutschlands Flora in Abbildungen

Dette er en nyresoleie. Den blomstrer tidligere på våren enn engsoloeie som er den ekte smørblomsten. Den er vanligvis spinklere og vokser gjerne i fuktigere områder. Jeg kjenner den igjen på de øvre  bladene som er smale og rundt hele stilken. De nedre bladene er mer nyreformet.

Den setter frø uten befruktning og dermed er det mindre blanding mellom enkeltindivider. For å gjøre ting virkelig komplisert for en stakkars amatør, har nyresoleie et svært varierende utseende. Ofte mangler den ett eller flere kronblad.

Soleihov

10. mai 2012, Borrehaugene

Caltha palustris
Soleiefamilien
15-40 cm
April - juli

Soleihov kjenner jeg som bekkeblom. Den vokser gjerne i klynger og lyser flott opp med sine klare gule blomster. Eneste problemet er at de grønne bladene skjuler at det er vått under dem. Jeg har mer enn en gang blitt våt på beina på grunn av dem.

Soleihov pleier å vokse i vannkanten eller sumpaktige grøfter langs bekker. Bladene er hjerteformede. Soleihov inneholder giftige stoffer som gjør at den smaker vondt og derfor lar husdyr den være i fred.

På Vestlandet er soleihov svært vanlig. Maleren Nikolai Astrup har malt soleihov på mange av sine malerier fra Jølster. Et av dem er "Soleier og regnbue".

Maleri: "Soleier og regnbue" av Nikolai Astrup

Vårkål

29. mars 2012, Borreparken

Ranunculus ficaria

Soleiefamilien

5-20 cm

April-mai

29. mars 2012, Borreparken

"Svalens ankomst er på mange måter en merkedag for oss. En gang i antikken norterte en eller annen at blomstene blomstrer som rikest når svalen kommer. Og menneskenes årstidsmerke blir til et blomsternavn, svaleurt. Det er navnet på vårkål i Sverige, men er ikke kjent fra Norge. Derimot er engsoleie noen steder kalt sulublom(st), og sulu er et vanlig dialektord for svale. Nå var det mange steder det ikke ble skilt mellom de forskjellige soleieartene, så sulublom kan muligens også betegne vårkålen. I hvert fall er svaleurt et eldgammelt navn på blomsten." (fra Villblomster av Sune og Stina Jonsson)

Bladene er stilkete, glatte og hjerteformete. Kronbladene er gule og glinsende.

Rota er dannet av trevler og hvite, avlange konoller som sitter tett under små knopper ved grunnen av stengelen.

Vårkålen formerer seg ved hjelp av små hvitaktige, hvetekornlignende yngleknopper som sitter i bladhjørnene

Hvitveis

24. mars 2012, Nykirke

Anemone nemorosa

Soleiefamilien

10-25 cm høy

April-juni

Hvite tepper som brer seg ut over om våren er vakkert. Og hvitveisen danner ofte et slikt teppe. Jeg liker det.

Hvitveisen har enten hvite eller litt rosa blomster med gule støvbærere. Hvitveisen er kun åpen om dagen. Om natten lukker blomstene seg og bøyer seg mot bakken.

Tidlig om høsten forbereder hvitveisen seg på å blomstre og den fortsetter under snøen. Om våren utnytter den lys og smltevann før trær og busker får blader. Når den er ferdig med å blomstre, visner den raskt. Små, hårete frukter spres med maurene.

24. mars 2012, Nykirke

Hvitveisen har en krypende jordstengel. Når planten visner lager jordstengelen nye knopper og på denne måten sprer den seg utover marken.

Hvitveisen er giftig fordi saften kan gi sår og blemmer. Likevel ble planten tidligere knust og brukt ved byller, verkesår, revmatiske plager, leddsmerter, tannverk, frostknuter, vorter, fregner, solbrenthet og vanskelig helende sår.

Blåveis

23. mars 2012, Frebergkastet

Hepatica nobilis
Soleiefamilien
5-15 cm
Mars-april

Jeg har likt blåveisen så lenge jeg kan huske og finner mine egne blåveisseteder. Disse bildene er tatt på Frebergkastet der det vokser mye blåveis.

Fargenyansene fascinerer meg. Fargen varierer fra nesten hvit til forskjellige blå og rosa farger. Årsaken er delvis genetisk og delvis jordens surhet.

Støvbærerne er hvite. Hvitveisen har gule støvbærere og dermed kan de lett skilles selv når blåveisen er hvit og vokser mellom hvitveis.

23. mars 2012, Frebergkastet

Bladene er grønne på oversiden og rødlige på undersiden. De overvintrer og kan derfor ofte sees om høsten. Siden de har leverform ble de brukt mot leversykdommer før i tiden, men Blåveis er giftig.

Etter blomstringen henger blomsten med hodet og smånøttene spres av maur nær moderplanten.

Mange tror at blåveisen er fredet. Det har den aldri vært. Den er kun fredet dersom den vokser i et fredet område. Alle andre steder kan man plukke den. Man kan også grave den opp og plante den i egen hage, men det fungerer sjelden og gjør bestanden mer sårbar.

For en til to generajsonen siden var det vanlig at barna lagde "Maurveis" ved å legge blåveis på en maurtue. Blomsten blir da blekrosa.