mandag 3. juni 2013

Vårorkis

2. juni 2013, Veggefjell
Orchis mascula
Marihåndfamilien
20-40 cm
Mai - juni

Vårorkis trives i et bredt belte langs kysten. Den liker kalk og er et tegn på fruktbar jord.

Jeg synes det er vanskelig å skille orkideer fra hverandre, men vårorkis er tidligst ute.

2. juni 2013, Veggefjell
Blomstene er vanligvis lilla, men kan også være nesten hvite. Blomstene har en stor og bred underleppe som er delt i tre, to spisse "ører" og tre som ligner en liten turban og beskytter pollenbæreren. Sporen stikker bakover og litt oppover. Blomstene er uten mønster, men er hvitere i midten og har du flekker under inngangen til sporen. Bladene er vanligvis helt grønne på våre kanter, men kan ha flekker.

De lukter vondt. Så selv om de er nydelige der de står, er det ingen god ide å plukke dem og ta dem med hjem.

søndag 2. juni 2013

Kantkonvall

2. juni 2013, Veggefjell
Polygonatum odoratum
Liljefamilien
20-40 cm
Mai - juni

Jeg husker første gang jeg så kantkonvall. Det var på orienteringstur som tenåring. Ved en av postene fant vi en blomst som minnet om en stor liljekonvall. Heldigvis hadde jeg med en florabok og etter en stund fant jeg ut at det var en kantkonvall.

Kantkonvall skiller seg fra storkonvall ved at stengelen er firkantet. Blomstene sitter enkeltvis eller parvis sammen, mens 2-5 blomster sitter sammen i storkonvallen. Blomstene ligner små rør med konstant radius. Blomstene til storkonvallen er tynneste på midten. Bladene til kantkonvallen står parvis oppover, mens de henger parvis utover på storkonvallen. Dessuten skal kantkonvallen lukte og storkonvall ikke lukte.

På Veggefjell står det masse kantkonvall. De liker seg der det er lyst og er ganske hardkjør. På noen øyer i Oslofjorden kan den være ganske så dominerende.

Kantkonvallen får blå bær. Både disse og resten av planten er giftige.

søndag 19. mai 2013

Marianøkleblom

Primula veris
Nøkleblomfamilien
18. mai 2013, Mulåasen naturreservat
10-20 cm
Mai - juni

Marianøkleblom eller Marianøklebånd er egentlig en litt merkelig plante. Gule, nikkende trompeter i enden av grønne, lange begerrør. Bladene er rynkete og litt hårete på begge sider av bladene. Marianøkleblom er en sånn plante som man legger merke til.

Sagnet forteller at Jomfru Maria satt og sydde i himmelen. I fanget hadde hun gullnøklene til himmelporten. Plutselig kom svalen som snappet nøklene til seg, men de var for tunge og datt ned på jorden. Heldigvis så svalen hvor de falt. Den plukket opp nøklene og fløy glad opp til Maria igjen. På stedet der nøklene hadde truffet jorden, vokste det et fint, gyldent nøkkelknippe.

Jeg synes egentlig ikke Marianøkleblom ligner på nøkler, men hver enkelt blomsterkrone ligner visstnok en middelaldersk nøkkel og hele planten ligner nøkkelknippet husfruen bar i beltet.

Pollineringen er litt artig. Hos hver enkelt plante har blomstene enten pollenbærerne festet langt inne i kronrøret mens griffelen er kort, eller langt ute i kronrøret mens griffelen er lang. Insektene Siden pollenbærerne og griffelen ikke modnes samtidig, krysspollineres plantene av insekter etterhvert som de modnes. Når frøene modnes blir stilkene stive slik at frøene kan slynges ut når vinden blåser.