Rød skogsfrue

25. juni 2016, Bjørkedokk

Cephalanthera rubra Marihåndfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Rød skogsfrue er sjelden. Hun er sterkt truet og det skal visstnok bare være 30 individer på landsbasis, men hvert individ kan ha flere skudd. Vi så nok minst 14 blomster, men flere stod samlet og tilhører sikkert samme individ.

Uansett, rød skogsfrue er litt majeste

tisk der hun står med sine mørkerøde klokker. Vi var veldig fornøyde da vi fant henne etter å ha gått i flere timer. Det er observert 24 forskjellige orkideer i Nedre Eiker kommune og mange er fine, men akkurat nå liker jeg denne best.


Skogsfruen er en luring. Hun er visstnok avhengig av pollinatorer for å kunne sette frø, men hun kan ikke tilby noe nektar. Bier ser ikke forskjell på klokkeblomstene og skogsfruen. Siden hun vokser før klokkeblomstene og biene tror hun er en klokkeblomst på grunn av formen, oppsøker de henne og tar hånd om pollineringen uten å få noe tilbake.


For at frøene skal få etablere seg, må en bestemt type sopp hjelpe til. Soppen vikler seg inn i røttene og hjelper til med å fange opp mer væske og næringsstoffer enn røttene kunne klart alene. Til gjengjeld får soppen sukker fra planten.


Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark158.pdf

Krattmjølke

17. august 2015, Nykirke

Epilobium montanum
Mjølkefamilien
10-70 cm
Juli-august


Krattmjølke er en yndig liten plante. Jeg oppdaget den kun fordi jeg satt og tok bilde av en annen plante.

Stilkene er ugrenete. Det er fire lyserosa kronblad som alle har et lite kutt i seg. Bladene er sagtannet og vanligvis motsatte.

Å skille de små mjølkene fra hverandre er vanskelig. Krattmjølke og bergmjølke ligner veldig på hverandre. Egentlig må man ha et forstørrelsesglass. Krattmjølken har små kjertelhår på fruktkurven og korte, krusete hår på frukten. Det har ikke Bergmjølke.

Krattmjølke og bergmjølke har firkantet arr, mens myrmjølke, dvergmjølke og de andre små mjølkene har kuleformet arr.

Siden krattmjølke er den vanligste mjølken i lavlandet, antar jeg at det er krattmjølke jeg har tak i.

Skogsvinerot

17. august 2015, Nykirke

Stachys sylvatica
Leppeblomstfamilien
30-120 cm
Juli-august

Dagen etter at jeg la inn spørsmål om åkersvinerot på "Spør en biolog" og spurt hvordan man skiller mellom svinerøttene, snublet jeg over denne. Dette er en skogsvinerot.

17. august 2015, Nykirke

Skogsvinerot har hjerteformede blader og mørkere blomster. Stilken stikker. Blomsten er veldig smal med en overleppe som tak og en stor underleppe. Også denne skal lukte vondt. Jeg syntes egentlig ikke det. Så jeg gjorde en test. Jeg spurte hele familien og stakk blomsten opp i nesa på hver av dem. Det er tydelig at de syntes den lukter vondt.

Åkersvinerot

15. august 2015, Natholmen

Stachys palustris
Leppeblomstfamilien
20-100 cm
Juni-august

Jeg fikk øye på denne blomsten på avstand og trodde først det var en kattehale. Rødlige blomster inntil stilken. Men da jeg kom nærmere, innså jeg at jeg tok feil. Helt feil.

Da jeg kom hjem lette jeg i bøkene mine, men slet. Jeg syntes liksom ingen passet. Sannsynligvis var det en svinerot, trodde jeg. Til sist la jeg inn et spørsmål på "Spør en biolog". De folkene på forumet, imponerer meg stort. Det er ikke måte på hvilken kunnskap de sitter på og de svarer vanvittig raskt og konsist. Virkelig imponerende.



15. august 2015, Natholmen

Jeg fikk raskt fastslått at det var en åkersvinerot. Visstnok en ganske vanlig blomst. Hver vår pleier jeg å starte på ny med å lære meg blomster. Dermed har jeg fått de fleste vårblomstene på plass etter hvert. Nå er vi i august og da er det flere blomster jeg ikke har lært. Blant annet disse. Så det har jeg gjort noe med.

Åkersvinerot har avlange, motsatte blad. Kronen er rosa og har en lang underleppe og en mindre overleppe som liksom danner et lite tak. I bøkene står det at den lukter vondt, men jeg synes nesten den lukter litt godt. Men bare nesten.

Skjellrot

14. mai 2015, Sandsletta

Lathraea squamaria
Snylterotfamilien
10-20 cm
April-mai

Skjellrot synes jeg er en merkelig plante. Den mangler klorofyll og har dermed ikke noe grønt på seg. Den snylter på røttene til forskjellige løvtrær.

Egentlig er de rosa blomstene litt artige. De er litt klokkeformede. Og stilken bøyer litt mot toppen.

Jeg synes det er så artig å finne denne planten - den er så annerledes enn alle andre.

Vårorkis

2. juni 2013, Veggefjell

Orchis mascula
Marihåndfamilien
20-40 cm
Mai - juni

Vårorkis trives i et bredt belte langs kysten. Den liker kalk og er et tegn på fruktbar jord.

Jeg synes det er vanskelig å skille orkideer fra hverandre, men vårorkis er tidligst ute.

2. juni 2013, Veggefjell

Blomstene er vanligvis lilla, men kan også være nesten hvite. Blomstene har en stor og bred underleppe som er delt i tre, to spisse "ører" og tre som ligner en liten turban og beskytter pollenbæreren. Sporen stikker bakover og litt oppover. Blomstene er uten mønster, men er hvitere i midten og har du flekker under inngangen til sporen. Bladene er vanligvis helt grønne på våre kanter, men kan ha flekker.

De lukter vondt. Så selv om de er nydelige der de står, er det ingen god ide å plukke dem og ta dem med hjem.

Røsslyng

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Calluna vulgaris
Lyngfamilien
30-80 cm
Juli - september

Røsslyngen er et nydelig syn når den blomster i hopetall på sensommeren. Da jeg første gang bøyde meg ned og så nøye på de vakre rosa blomstene, ble jeg imponert. Vanligvis er det de røde begrene vi ser og ikke de skjønne rosa kronbladene.

Røsslyng trives i myrer, heier og i bunnen av furuskoger. Den danner gjerne tepper og går høyt til fjells. Røsslyngen kan dominere fullstendig på sur jord. Når lyngen blomstrer, flyttes ofte bikuber ut i lyngheiene fordi lyngen er rik på nektar. Røsslyngen er dessuten en viktig næringskilde for hjortedyr og ryper

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Lyngen tørker slik at frøene drysser ut. Tørket røsslyng er dessuten fin i dekorasjoner.

I 1976 vant Røsslyng status som Norges nasjonalblomst, under en lytteravstemning i radioprorgrammet Nitimen. Selv om den er vanlig i mange land, er det noe urnorskt over lyngteppene i den norske fjellheimen.

Tyttebær

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Vaccinium vitis-idaea
Lyngfamilien
10-20 cm
Mai - juli

Tyttebær er røde og flotte. Jeg forbinder den med juledekorasjoner. De læraktige bladene er grønne hele året og det er nok derfor de brukes i juledekorasjoner.

Et raskt søk på nettet etter oppskrifter ga mange treff: rørte tyttebær, krydderkake med tyttebær, pepperkakerullade med tyttebær, tyttebærostekake, tyttebær med pære, tyttebærgele, trollkrem, tyttebær og blåbærlikør og crepes med tyttebær.

Blomstene er nydelige hvite krukker i klaser.

Kransmynte

28. juli 2012, Mjøndalen

Clinopodium vulgare
Leppeblomstfamilien
20-50 cm
Juli - september

Denne planten har jeg sett mye av i det siste og jeg lurt veldig på hva det er for en plante.

Blomstene står i tette kranser over hverandre rundt stengelen og planten er tett behåret. Det må være Kransmynte.

Kransmynte er flerårig. Bladene er eggeformede og motsatte. De er dessuten svakt rundtannete. 10-20 blomster står i kranser over de øverste bladparene.

Hvitbladtistel

28. juli 2012, Mjøndalen

Cirsium helenioides
Kurvblomstfamilien
50-120 cm
Juli - august

Tistler er egentlig litt fine. I alle fall på avstand. I min flora er det mange tistler, men Hvitbladtistel er lett å kjenne igjen. Bladene har nemlig snøhvite undersider.

Stenglene er loddrette og uten vingekanter. Bladene er mange og har forskjellig form både på samme plante og fra plante til plante.

28. juli 2012, Mjøndalen

Oftest er det bare en enkelt blomsterkurv øverst på hver stengel. Kurven er 3.5-5 cm lang og like bred.

Kattehale

25. juli 2012, Løvøya

Lythrum salicaria
Kattehalefamilien
50-110 cm
Juli - august

Kattehale er en egentlig en flott blomst. Den liker seg der det er vått.

Bladene er har to eller tre blader i kranser oppover stengelen. Stengelen har firkantete tverrsnitt. Blomstene er purpurrøde og har seks kronblader. Blomstene står i kranser rundt stegelen.

25. juli 2012, Løvøya

Insekter tar seg av pollineringen. Mange planter har forskjellige metoder for å hindre selvpollinering, men kattehalen er ekstrem. Kattehaler kan ha blomster av tre forskjellige typer, men bare en type på hver plante. De tre variantene er:

1. Kort griffel, 6 mellomlange og 6 lange pollenbærere
2. Mellomlang griffel, 6 korte og 6 lange pollenbærere
3. Lang griffel, 6 korte og 6 mellomlange pollenbæere

Bare pollenkorn fra en pollenbærer til en griffel med samme lengde fungerer. Dermed har kattehale et genialt system for å sikre krysspollinering.

Flekkmarihånd

17. juli 2012, Trollsvann

Dactylorihiza maculata
Marihåndfamilien
25-50 cm
Juni - juli

Flekkmarihånd er den orkideen jeg har sett flest steder. Den er vår vanligste orkide.

Bladene har brune flekker og spisse blad. Blomstene er lyse med rød-lilla tegninger på. Når jeg studerer enkeltblomstene på nært hold, blir jeg alltid litt imponert. De er rett og slett nydelige.

Skogmarihånd ligner, men blomstene har vanligvis mer farge. Det er enklest å skille Flekkmarihånd fra Skogmarihånd på bladene. Flekkmarihånd har spisse blad, mens Skogmarihånd har mer butte blad. Skogmarihånd trives i skygge og krever mer næringsrik skogbunn enn Flekkmarihånd som vokser på næringsfattig jord, men vil gjerne ha sol.

Dactylorhixa stammer fra finger og maculata betyr flekket.

Myrhatt

17. juli 2012, Trollsvann

Potentilla palustris
Rosefamilien
15-50 cm
Juni - juli

Myrhatten er lett å kjenne igjen. Den skiller seg veldig ut fra alle andre planter.

Blomstene har 5 rødbrune kronblader med mange små pollenbærere. Bladene er finnete. De er mørkegrønne på overflaten og grå-blå-grønne på undersiden. I hver blomst dannes det små nøttefrukter som løsner og faller ned.

Myrhatten liker seg myrområder. Palustre  betyr rett og slett "som hører til på myr".

Revebjelle

30. juni 2012, Nykirke

Digitalis purpurea
Maskeblomstfamilien
40-100 cm
Juli - august

Vi har revebjeller bak huset. De står så nydelig inntil veggen. Egentlig skal de ikke være der, men de er så fine at jeg ikke ser noen hensikt å ta dem vekk.

Bjellene er nydelige. De er rosa og henger litt blygt nedover. Inni er det mørke flekker omringet av noe hvitt.

30. juni 2012, Nykirke

Revebjelle er en av våre mest berømte legeplante. Den er mye brukt i hjertemedisinen. Bladene er mest giftige, men også nektaren og blomstene er giftige og gir uregelmessig hjerterytme. Dersom man har fått i seg nektaren til en bjelle og/eller får symptomer som diare, oppkast, magesmerter eller kvalme skal man inn til overvåkning på sykehuset.

Revebjellene er vanligvis toårige. Første året er det bare en stilk med blader. Det neste året kommer blomstene.

Geiterams

30. juni 2012, Nykirke

Epilobium augustifolium
Mjølkefamilien
50-150 cm
Juli - august

Geiteramsen er høy, flott og fargerik. Jeg har alltid tenkt på geiteramsen som en rød blomst, men hvis du ser nærmere på den enkelte blomsten, vil du se at de fire kronbladene er nesten rosa og de fire begerbladene mer pupurfarget.

30. juni 2012, Nykirke

Geiteramsen trives i grøftekanter, hogstfelter og på branntomter. Når trærne rundt hogges ned, sliter plantene som liker skygge. Og geiteramsen får utfolde seg fritt. Den liker sol. Og vi kan ofte se den dane store tuer som synes på lang avstand.

Når blomstene er ferdige, blir det hvitt der blomstene var. Dette er frukten som ligner en lang, smal kapser som spres med vinden.

Geiterams tilhører Mjølkefamilien som også kalles Nattlysfamilien. Geiterams er den vanligste på våre trakter.

Blodstorkenebb

21. juni 2012, Bjørkedokk

Geranium sanguineum
Storkenebbfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Blodstorkenebb er en av mine nyere bekjentskaper. Den er lett å kjenne igjen med sine rosarøde blomster og blader som ligner fingrer som spriker i alle retninger.

Blodstorkenebben er en flerårig plante. Den har fem kronblader. Den trives på kalkrik grunn. Roten er rød innvendig.

Det er frukten som har gitt navn til planten. Frukten ligner på et nebb, tydeligvis et storkenebb. Det latinske navnet geranium betyr trane og sanguineum har noe med blod å gjøre.

Skogkløver

30. juni 2012, Nykirke

Trifolium medium
Erteblomstfamilien
20-40 cm
Juni - august

Skogkløver og rødkløver ligner hverandre. Begge er røde. Hvis man vet hva man skal se etter er det lett å skille dem fra hverandre.

Skogkløver er en flerårig urt med herlig søt nektar som jeg liker å suge ut.

Ørebladene som vokser helt inne ved stengelen er spisse og grønne. Og bladene er lange og spisse. Det er kanskje de viktigste kjennetegnene på at du har en skogkløver foran deg. Vanligvis har ikke skogkløver hvite tegninger på bladene, men det hender likevel.

Skogkløver eller rødkløver?

30. juni 2012, Nykirke

Skogkløver og rødkløver ligner på hverandre. Men de har noen forskjeller og er lette å skille fra hverandre når man først vet hva man skal se etter. Det enkleste er å se på bladene, særlig ørebladene som vokser helt inne ved stengelen.

Skogkløver (Trifolium medium)

• vokser i sikksakk siden den skifter retning ved hvert ledd
• bladene er smale, avlange og langspisse
• kort stilk fra blomst til blader



30. juni 2012, Nykirke

• smale, grønne øreblad med langt utdratt, lansettformet grønn spiss

Rødkløver (Trifolium pratense)

• bladene er eggformet med kort spiss
• nesten stilkløs fra blomst til blader
• brede, nesten hinneaktige øreblader med røde nerver og kort grønn spiss

Rødkløver

30. juni 2012, Nykirke

Trifolium pratense
Erteblomstfamilien
20-80 cm
Mai - oktober

Rødkløver er en flerårig plante. Jeg liker å suge den søte nektaren ut av de små, røde enkeltblomstene. Ellers er det bare insekter med lange sugesnabler som rekker ned til nektaren. Likevel står nektaren ofte høyt i rørene slik at biene også får tak i den.

Rødkløver har masse blader oppover stilken. Det har ikke hvitkløver.

Egentlig finnes det to røde kløvere som trives sammen, men hvis man vet hva man skal se etter, er de lett å skille rødkløver og skogkløver.

Helt inne ved stengelen har rødkløver noen små, bleke blader som kalles øreblad. Disse har karakteristiske lilla nerver. Skogkløver har i stedet lange, spisse, grønne øreblad.

Knollerteknapp

21. juni 2012, Bjørkedokk

Lathyrus montanus
Erteblomstfamilien
20-30 cm
Mai - juli

Det finnes tre vikke-arter uten slyngtråder i enden av bladstilken: Knollerteknapp, Svarterteknapp og Vårerteknapp.

Knollerteknappen kjennes fra de to andre ved at stengelen og bladstilkene har to "vingekanter". Vårerteknappens blader har en innsving mot spissen. Svarterteknappens blader blir mindre oppover mot enden av bladstilken. Alle har parvise blader på samme stilk.

Knollerteknappens navn høres veldig konstruert ut. Årsaken til at knollen dras frem er at den ble spist og faktisk solgt som godteri. Blomstene er først purpurrøde, deretter blålige og til sist grønngrå.