Ljåblom

9. august 2012, Ormåsen

Parnassia palustris
Sildrefamilien
10-30 cm
Juli - September

De nydelige linjene i Ljåblom bekrefter at hvite blomster kan være utrolig flotte. Før i tiden brukte man Ljåblomen til å fortelle når slåtten skulle begynne. Det er derfor den heter Ljåblom.

Ljåblom har en blomst øverst og ett blad nederst på hver stilk. Bladet sitter tett inntil stengelen. De hvite blomstene har 5 kronblader og 5 pollenbærere rundt en kapsel.

Pollenbærerne har noen merkelige bevegelser. De strekker seg etter tur inn over arret før det er ferdig utviklet. Deretter bøyer de seg tilbake og endelig modnes fruktemnet.

Røsslyng

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Calluna vulgaris
Lyngfamilien
30-80 cm
Juli - september

Røsslyngen er et nydelig syn når den blomster i hopetall på sensommeren. Da jeg første gang bøyde meg ned og så nøye på de vakre rosa blomstene, ble jeg imponert. Vanligvis er det de røde begrene vi ser og ikke de skjønne rosa kronbladene.

Røsslyng trives i myrer, heier og i bunnen av furuskoger. Den danner gjerne tepper og går høyt til fjells. Røsslyngen kan dominere fullstendig på sur jord. Når lyngen blomstrer, flyttes ofte bikuber ut i lyngheiene fordi lyngen er rik på nektar. Røsslyngen er dessuten en viktig næringskilde for hjortedyr og ryper

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Lyngen tørker slik at frøene drysser ut. Tørket røsslyng er dessuten fin i dekorasjoner.

I 1976 vant Røsslyng status som Norges nasjonalblomst, under en lytteravstemning i radioprorgrammet Nitimen. Selv om den er vanlig i mange land, er det noe urnorskt over lyngteppene i den norske fjellheimen.

Firkantperikum

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Hypericum maculatum
Perikumfamilien
30-60 cm
Juni - august

Perikum er et nytt bekjentskap for meg. Da jeg først la merke til en perikum, kikket jeg i floraboken min og ble enig med meg selv om at jeg hadde funnet en prikkperikum fordi blomstene hadde mange prikker på undersiden. Men så enkelt var det ikke.

17. august 2012, Rørvik, Østfold

I Norge har vi 5 viltvoksende perikum. Prikkeperikum og firkantperikum er de vanligste. Prikkperikum har spisse begerblad og to langsgående lister på stilken. Firkantperikum har butte avrundede begerblad og fire langsgående lister på stilken. Når man vet hva man skal se etter, bør det være greiere å skille dem fra hverandre.

Tyttebær

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Vaccinium vitis-idaea
Lyngfamilien
10-20 cm
Mai - juli

Tyttebær er røde og flotte. Jeg forbinder den med juledekorasjoner. De læraktige bladene er grønne hele året og det er nok derfor de brukes i juledekorasjoner.

Et raskt søk på nettet etter oppskrifter ga mange treff: rørte tyttebær, krydderkake med tyttebær, pepperkakerullade med tyttebær, tyttebærostekake, tyttebær med pære, tyttebærgele, trollkrem, tyttebær og blåbærlikør og crepes med tyttebær.

Blomstene er nydelige hvite krukker i klaser.

Fagerklokke

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Campanula persicifolia
Klokkefamilien
30-80 cm
Juli - august

Fagerklokke har brede, flotte klokker. Jeg synes den er fager og elegant.

Fagerklokke trives der det er litt sol, i veikanter og grøfter,

Noen ganger har jeg sett hvite fagerklokker, men som regel er klokkene blå. Arret splittes, men ruller ikke bakover som på blåklokke.

Bladene er smale, lansettformede, men de nederste er litt bredere.

Klokkefamilien

Det finnes rundt 2000 arter i Klokkefamilien, deriblant mange hageslekter. Her ser jeg på Klokkeslekten som inneholder de blå klokkelignende, ville artene.

I Klokkeslekten finner vi flere vanlige norske arter. Alle har blå klokkelignende blomster med fem kronfliker, fem begerfliker og fem pollenbærere. Pollenbærerne er vokset sammen til et rør i midten av klokken og griffelen vokser gjennom dette røret.

Alle blomstene i Klokkefamilien har hvit melkesaft. Det latinske slektsnavnet Campanula betyr "liten klokke", men ikke alle klokkene er like små.

Jeg har forsøkt å lage en liten nøkkel til disse klokkeblomstene:

• Enkeltvise blomster (glatte stengler)
• smale klokker med samme bredde hele veien og flikene går en tredjedel inn
• Blåklokke (1-2 cm klokke, 10-40 cm høy)
• smale klokker som er smalere innerst enn ytterst og flikene går mer enn halvveis inn
• Engklokke (2-2.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
• like brede som lange  klokker
• Fagerklokke (2-4 cm klokke, 30-80 cm høy)

• Flere blomster oppover samme stengel (hårete stegler)
• skarpkantet stengel med neslelignede blader
• Nesleklokke (3-4 cm klokke, 30-100 cm høy)
• blomster bare på en side av stengelen
• Ugressklokke  (2-3 cm klokke, 30-100 cm høy)
• mykhårete blader med store blomster i bladhjørnene
• Storklokke (4-5 cm klokke, 60-120 cm høy)

• Klaser av blomster øverst
• kun en klase i toppen av stengelen
• flikene går helt gjennom klokken
• Blåmunke (1.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
• flikene går ikke helt gjennom klokken og bladverket er tett
• Ulltoppklokke (2-3 cm klokke, 20-100 cm høy)
• enkeltvise blomster i bladhjørnene i tillegg til klasen i toppen av stengelen
• stivhåret, tykk stengel og øverste klase er nesten kuleformet med blekblå blomster
• Stavklokke (1.5 cm klokke, 50-100 cm høy)
• korthåret stengel og øverste klase er halvkuleformet med blålilla blomster
• Toppklokke (2-3 cm klokke, 20-60 cm høy)

Nesleklokke

27. juli 2012, Mjøndalen

Campanula trachelium
Klokkefamilien
30-100 cm
Juli - august

Nesleklokke har litt større klokker enn vanlig blåklokke. De er 3-4 cm og hårete innvendig. Fargen er litt mer fiolett.

Bladene er det som kjennetegner Nesleklokke. De ligner blader på brennesle. De nederste er hjerteformede, langstilkede og grovt tannete. De øverste bladene er mer ovale og har korte stilker.

Stengelen har stive hår og skarpe kanter. Alle klokkeplantene har hvit melkesaft.

Blåklokke

27. juli 2012, Mjøndalen

Campanula rotundifolia
Klokkefamilien
10-40 cm
Juli - september


Blåklokker er yndige og blir ofte brukt som motiv på for eksempel serviser. Klokkene er så perfekt lagd og ser så sårbare ut.

Hvis du klarer å vrenge en klokken til en blåklokke uten at den går i stykker, kan du ønske deg tre ting.

26. juli 2012, Varnestangen

Blåklokkens blader er tynne linjeformede blader øverst, litt mer lansettformede halvveis og små hjerteformede/runde nederst.

Blåklokkene liker seg i tørre bakker og heier. De skal ikke ha mye jord i fjellskråningen før de kan få feste. De yndige blomstene ser enda mer sårbare ut i kontrast til fjellet.

Tyrihjelm

27. juli 2012, Mjøndalen

Aconitum septentrionale
Soleiefamilien
1-2 meter
Juli - august

Tyrihjelm er egentlig en imponerende plante. Den står rak og fin i skogen.

Tidligere ble Tyrihjelm brukt som lusemiddel. Derfor ble den kalt lushatt og humla som er på besøk ble kalt lushatthumla. Tyrihjelmen og lushatthumla er avhengige av hverandre og finnes derfor i de samme områdene. Pollinatoren ha svært lang snabel for å komme i kontakt med pollenbærerne eller arr. I Norge har vi to humler med lang nok tunge. Det er hagehuma og lushatthumla. Andre humler stjeler nektar, men bidrar ikke til pollinering.

Tyrihjelmen er svært giftig.

Vaniljerot

4. august 2012, Trollsvann

Monotropa hypopitys
Vintergrønnfamilien
10-20 cm
Juli - august

Vaniljerot er en av de merkeligste plantene jeg har sett. Den mangler alt som er grønt. Den inneholde rett og slett ikke noe klorofyll.

Før trodde man at planten var en snylterot, og deretter trodde man det var en råteplante. Råteplante på fint heter saprofytt og beskriver en plante som lever av dødt organisk materiale akkurat som sopp. Den produserer ikke noe organisk materiale selv. Nå tror biologene mer på at vaniljerot sannsynligvis er en parasitt på andre planter.

Planten er blekgul, men blir brunere med årene.  Blomstene er langstrukne klokker, men ved fruktmodning retter klasene seg opp. Roten lukter vanilje.

Monotropa betyr noe i retning av å "leve alene". Hypopitys betyr "under furu". Vaniljerot vokser vanligvis i furuskog. Vi fant den i blåbærlyngen i en furuskog.

Grov nattfiol

27. juli 2012, Mjøndalen

Platanthera cholorantha
Marihåndfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Grov nattfiol er nattens dronning. Den lukter vanilje og tiltrekker seg nattsvermere. Den har rett og slett spesialisert seg på nattpollinering.

3. juli 2015, Blikshavn

Vi har to nattfioler i Norge: Grov og vanlig. De skilles enkelt på pollenbærerne. Vanlig nattfiol er litt spinklere enn grov nattfiol og pollenbærerne står nærme hverandre. Grov nattfiol har sprikende pollenbærere. Mer info her.

Dessverre sang den første jeg fotograferte, på siste vers. Men rester av skjønnheten var lett å se. Noen år senere fant jeg en annen grov nattfiol.

Reinfann

27. juli 2012, Mjøndalen

Tanacetum vulgare
Kurvblomstfamilien
60-120 cm
Juli - september

Reinfann er lett å kjenne igjen. Den mangler liksom kronbladene rundt de gule kurvene. Dersom blomsten tørkes, beholder den likevel den gule fargen. Derfor brukes den gjerne i dekorasjoner med tørkede blomster.

Bladene er smalfinnete og ligner bregneblad. Hvis man gnir dem litt, frigjøres en duft av krydder.

Reinfann vokser litt overalt. Jeg har funnet den mest i grøftekanter og andre steder der den kan få litt lys.

I store mengder er Reinfann giftig. Den brukes litt i økologisk jordbruk for å bekjempe skadedyr og styrke kulturplantene.

Kransmynte

28. juli 2012, Mjøndalen

Clinopodium vulgare
Leppeblomstfamilien
20-50 cm
Juli - september

Denne planten har jeg sett mye av i det siste og jeg lurt veldig på hva det er for en plante.

Blomstene står i tette kranser over hverandre rundt stengelen og planten er tett behåret. Det må være Kransmynte.

Kransmynte er flerårig. Bladene er eggeformede og motsatte. De er dessuten svakt rundtannete. 10-20 blomster står i kranser over de øverste bladparene.

Hvitbladtistel

28. juli 2012, Mjøndalen

Cirsium helenioides
Kurvblomstfamilien
50-120 cm
Juli - august

Tistler er egentlig litt fine. I alle fall på avstand. I min flora er det mange tistler, men Hvitbladtistel er lett å kjenne igjen. Bladene har nemlig snøhvite undersider.

Stenglene er loddrette og uten vingekanter. Bladene er mange og har forskjellig form både på samme plante og fra plante til plante.

28. juli 2012, Mjøndalen

Oftest er det bare en enkelt blomsterkurv øverst på hver stengel. Kurven er 3.5-5 cm lang og like bred.

Teiebær

28. juli 2012, Mjøndalen

Rubus saxatilis
Rosefamilien
10-30 cm
Mai - juli

Teiebær har runde, røde bær og blader som ligner på Markjordbær. Blomstene er små og hvite.

Jeg har sett Teiebær vokse tett på Markjordbær. Heldigvis er Teiebær ikke giftige ifølge Giftsentralen.

Ugressklokke

28. juli 2012, Mjøndalen

Campuanula rapunculoides
Klokkefamilien
30-100 cm
Juni - august

Jeg forstår ikke helt hvordan Ugressklokke har fått navnet sitt. Jeg synes ikke den ser ut som noe ugress. Men faktisk blir Ugressklokke sett på som en ondartet ugress.

28. juli 2012, Mjøndalen

Faktisk er Ugressklokke en nytteplante. Under krigen var den med i en kokebok om matplanter. Malte røtter kan brukes i brøddeigen og bladene i supper.

Ugressklokke skilles fra de andre blå klokkene ved at den har flere klokker på samme stilk, men kun på den ene siden. Bladene er lansettformede øverst og mer eggformede nederst.

Prestekrage

28. juli 2012, Mjøndalen

Leucanthemum vulgare
Kurvblomstfamilien
20-50 cm
Juni - august

"Elsker - elsker ikke - elsker - elsker ikke..."

Det er mange regler som knyttes til Prestekragen. To andre er:

• "Prest - prost - enkemann - ungkar - fattigmann - stakkar. - Prest - prost - ..."
• "I år - neste år - en gang - aldri. - I år - ..."

Den du sitter igjen med forteller hvem du skal gifte deg med og når.

28. juli 2012, Mjøndalen

Problemet er at det finnes flere hvite skjermblomster med gule rørblomster i midten. Derfor er det ikke alt vi kaller Prestekrage som faktisk er det.

Ekte Prestekrage kjennes lettest igjen på bladene, synes jeg. Bladene er lansettformet og grovt sagtannede. De øveste bladene er uten stilk og de nederste med stilk. Ved roten er det en bladrosett med små blad som er nesten runde.

Sikori

28. juli 2012, Mjøndalen

Cichorium intybus
Kurvblomstfamilien
30-120 cm
Juli - september

Sikori er en nydelig blå blomst. Kanskje det er derfor den pryder Eiker-bunaden.

Vi har ikke mange blå kurvblomster, men Sikori er en slik. Selve blomsten ser ut som en blå løvetann.

28. juli 2012, Mjøndalen

Blomstene er bare åpne i sollyset. Fargen kan bli rødlig dersom den får mye besøk av maur. Den hender også man finner hvite blomster. Planten blomstrer lenge, men dessverre bare med noen få blomster om gangen.

Sikori trives i veikanten. Mange steder blir den sett på som ugress, men jeg sliter litt med at noe så vakkert kan bli sett på som ugress.

Sørpå er Sikori brukt som erstatning eller tilsetning i kaffe. Det er røttene som males opp og brukes.

"Tilsetning av sikori gir kaffen mørk farge og bitter smak. Brukt som kaffeerstatning blandes sikori gjerne med løvetannrøtter og lignende - professor Schüber forteller forresten i sitt "Viridarium Norvegicum" (1888) at vi innførte over 500 tonn slik "kaffe" i året. Han lar også en skotsk professor avsløre at sikorien ofte var forfalsket med brent okse- og hestelever og andre fæle ting. Folk hadde vel ikke råd til noe bedre og var fornøyd bare innholdet i kaffekoppen hadde den rette fargen... I verste fall var til og med denne elendigheten mikset opp med knust teglstein!" (Ville planter i Norge)

Kattehale

25. juli 2012, Løvøya

Lythrum salicaria
Kattehalefamilien
50-110 cm
Juli - august

Kattehale er en egentlig en flott blomst. Den liker seg der det er vått.

Bladene er har to eller tre blader i kranser oppover stengelen. Stengelen har firkantete tverrsnitt. Blomstene er purpurrøde og har seks kronblader. Blomstene står i kranser rundt stegelen.

25. juli 2012, Løvøya

Insekter tar seg av pollineringen. Mange planter har forskjellige metoder for å hindre selvpollinering, men kattehalen er ekstrem. Kattehaler kan ha blomster av tre forskjellige typer, men bare en type på hver plante. De tre variantene er:

1. Kort griffel, 6 mellomlange og 6 lange pollenbærere
2. Mellomlang griffel, 6 korte og 6 lange pollenbærere
3. Lang griffel, 6 korte og 6 mellomlange pollenbæere

Bare pollenkorn fra en pollenbærer til en griffel med samme lengde fungerer. Dermed har kattehale et genialt system for å sikre krysspollinering.

Mørkkongslys

19. juli 2012, Løvøya

Verbascum nigrum
Maskeblomstfamilien
50-150 cm
Juni - august

Vi har to kongslys i Norge. De står gjerne i veikantene som gule lys. Jeg synes navnet kongslys passer godt på disse plantene.

Mørkkongslys har rødbrun stengel og fiolette pollentrådene, mens filtkongslys har grønn stengel og gulhvite pollentråder.

Det sies at man tidligere dyppet kongslysplantene i tjære slik at man kunne bruke dem som fakkel.

Lintorskemunn

13. juli 2012, Nisser

Linaria vulgaris
Maskeblomstfamilien
20-60 cm
Juli - september

Torskemunnen er egentlig litt morsom med sine gule svelg og lysgule lepper.

13. juli 2012, Nisser

Munnen er lukket slik at insektene må være tunge, ha lange snabler og kjenne hemmeligheten som må til for å finne nektaren. Humlen setter seg på underleppen og dermed åpner munnen seg. Snabelen må inn midt i munnen og plukker opp pollen på veien.

Lintorskemunn er flerårig og liker seg på tørre veikanter og strandkanter.

Bladene er lansettformede og 3-8 cm lange.

Flekkmarihånd

17. juli 2012, Trollsvann

Dactylorihiza maculata
Marihåndfamilien
25-50 cm
Juni - juli

Flekkmarihånd er den orkideen jeg har sett flest steder. Den er vår vanligste orkide.

Bladene har brune flekker og spisse blad. Blomstene er lyse med rød-lilla tegninger på. Når jeg studerer enkeltblomstene på nært hold, blir jeg alltid litt imponert. De er rett og slett nydelige.

Skogmarihånd ligner, men blomstene har vanligvis mer farge. Det er enklest å skille Flekkmarihånd fra Skogmarihånd på bladene. Flekkmarihånd har spisse blad, mens Skogmarihånd har mer butte blad. Skogmarihånd trives i skygge og krever mer næringsrik skogbunn enn Flekkmarihånd som vokser på næringsfattig jord, men vil gjerne ha sol.

Dactylorhixa stammer fra finger og maculata betyr flekket.

Mjødurt

17. juli 2012, Trollsvann

Filipendula ulmaria
Rosefamilien
50-100 cm
Juni - juli

Små hvite skyer på stilk langs veien er sannsynligvis Mjødurt.

17. juli 2012, Trollsvann

Mjødurt er en flerårig urt. Pladene er store, finnete og eggformede. Oversiden er mørkegrønn og undersiden hvitaktig. Blomstene er hvite med 5-6 kronblad. Blomsterstandene er store og tette.

Mjødurt lukter litt intenst. Mjødurt er brukt til å lage mjød, øl og brennevin.

Skjoldbærer

17. juli 2012, Trollsvann

Scutellaria galericulata
Leppeblomstfamilien
10-40 cm
Juli - september

Skjoldbærer fant jeg rett ved et lite vann. Det var litt myrete der jeg gikk.

Fruktene til Skjoldbærer spres med rennende vann og derfor trives Skjoldbærer i våte enger og bredder av vannløp.

Skjoldbærer er en flerårig urt. Stengelen er firkantet. Bladene er motsatt hverandre og lansettformede. Blomstene står parvis ved hvert bladpar. Begeret er gjerne brunfarget, mens kronen er blå. Kronen ligner en lite rør.

Myrhatt

17. juli 2012, Trollsvann

Potentilla palustris
Rosefamilien
15-50 cm
Juni - juli

Myrhatten er lett å kjenne igjen. Den skiller seg veldig ut fra alle andre planter.

Blomstene har 5 rødbrune kronblader med mange små pollenbærere. Bladene er finnete. De er mørkegrønne på overflaten og grå-blå-grønne på undersiden. I hver blomst dannes det små nøttefrukter som løsner og faller ned.

Myrhatten liker seg myrområder. Palustre  betyr rett og slett "som hører til på myr".

Stor nøkkerose

17. juli 2012, Trollsvann

Nymphaea alba
Nøkkerosefamilien
1-3 m
Juni - august

I dag plukket sønnen min en stor nøkkerose til meg. Det var ikke lett, kunne han fortelle. Han satt i kajakken og dro den opp fra bunnen.

Stor nøkkerose kalles også stor vannlilje, nøkkblom, tjønnrose, vassrose og akeleie. Jeg synes den er flott. Eneste problemet er at det alltid summer med insekter rundt den.

"Nøkken" av Theodor Kittelsen

Nøkkerosene har vært et yndet motiv for kunstnere. Kittelsen forbandt den med noe trolsk i sine bilder av nøkken. At nøkken forbindes med vannlilje, har gitt vannlilje navnet nøkkerose. Også det latinske navnet vitner om litt mystikk. Nympaea stammer fra nymfe og alba betyr rett og slett hvit.

Pollineringen skjer ved hjelp av insekter, mens frøene spres ved at frøene flyter på vannflaten, brytes opp og synker til bunns.

Hvit nøkkerose har store luftekanaler i stilken slik at jordstilken får oksygen på bunnen der det ikke er så mye oksygen å ta av.

Merk at stor nøkkerose er giftig.

Gul nøkkerose

17. juli 2012, Trollsvann

Nuphar lutea
Nøkkerosefamilien
1-3 m
Juni - juli

I dag plukket sønnen min to blomster til meg. Den ene var en gul nøkkerose. Han satt i kajakken og ble imponert over hvor lang stilk den hadde. Stilken er nemlig like lang som vanndybden.

Gul nøkkerose er vanlig i innsjøer, dammer og vann. Blomstene har fem kronblad som er knallgule inni og grønne utenpå.

Pollineringen skjer ved hjelp av insekter, mens frøene spres ved at frøene flyter på vannflaten, brytes opp og synker til bunns.

Gul nøkkerose har store luftekanaler i stilken slik at jordstilken får oksygen på bunnen der det ikke er så mye oksygen å ta av.

Merk at gul nøkkerose er giftig.

Skvallerkål

30. juni 2012, Nykirke

Aegopodium podagraria
Skjermplantefamilien
50-100 cm
Juni - august

Vi har mye skvallerkål i hagen. Og faktisk er jeg litt glad for det. Vanligvis er skvallerkål en forhatt ugressplante. Men vi har marsvin. Skvallerkål er full av C vitaminer og marsvinene trenger C vitamin tilskudd. Derfor er det kjekt at skvallerkålen vokser hele sommeren.

30. juni 2012, Nykirke

Årsaken til at skvallerkålen sprer seg så fort er at den har underjordiske utløpere og hver lille utløper blir til en ny plante. Det er derfor nesten håpløst å bli kvitt den dersom man skulle ønske det. Det kan være en ide å spise den opp i stedet. De unge bladene er ypperlige i salater og supper. Men spiser du den, sørg for at det ikke er en av de giftige, hvite skjermplantene!

Skvallerkålen er lettest å skille fra de andre hvite skjermplantene ved å se på bladene. Bladene er er trekoblede. De nederste har tre sett med trekoblede blad, mens de øverste bare ett sett. Bladene er smalt eggeformete og tannete.

Stengelen er hul, men bladstenglene er ikke hule.

Nattfiol

21. juni 2012, Svarttjern

Platanthera bifolia
Marihåndfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Nattfiol ser ut som en dronning der hun står med sine spredte hvite blomster. Hun dufter lett av vanilje og lokker på insekter.



Det er duften som har gitt den navnet fiol selv om den ikke har noe med fiolfamilien å gjøre.



25. juni 2016, Svarttjernn

Nattfiolen dufter sterkest om natten fordi den har spesialisert seg på nattsvermere. Typisk for planter som ønsker besøk om natten er at de er hvite og dufter mest om natten. Nattsvermerne har ganske lang snabelog med den rekker den ned til nektaren som sitter ganske dypt.

Nattfiolen er en av de første orkideene jeg lærte å kjenne igjen.

Gul flatbelg

30. juni 2012, Nykirke

Lathyrus pratensis
Erteblomstfamilien
30-80 cm
Juni - august

Gul flatbelg er et kjedelig navn, men den er lett å kjenne igjen. 3-12 gule blomster i toppen av en gul stilk og parvise småblader er sikre kjennetegn.

Gul flatbelg har en slyngtråd, men kommer seg likevel ikke opp i høyden. Den liker å danne store, sammenfiltrede tuer.

Stengelen er firkantede uten vinger.

Revebjelle

30. juni 2012, Nykirke

Digitalis purpurea
Maskeblomstfamilien
40-100 cm
Juli - august

Vi har revebjeller bak huset. De står så nydelig inntil veggen. Egentlig skal de ikke være der, men de er så fine at jeg ikke ser noen hensikt å ta dem vekk.

Bjellene er nydelige. De er rosa og henger litt blygt nedover. Inni er det mørke flekker omringet av noe hvitt.

30. juni 2012, Nykirke

Revebjelle er en av våre mest berømte legeplante. Den er mye brukt i hjertemedisinen. Bladene er mest giftige, men også nektaren og blomstene er giftige og gir uregelmessig hjerterytme. Dersom man har fått i seg nektaren til en bjelle og/eller får symptomer som diare, oppkast, magesmerter eller kvalme skal man inn til overvåkning på sykehuset.

Revebjellene er vanligvis toårige. Første året er det bare en stilk med blader. Det neste året kommer blomstene.

Geiterams

30. juni 2012, Nykirke

Epilobium augustifolium
Mjølkefamilien
50-150 cm
Juli - august

Geiteramsen er høy, flott og fargerik. Jeg har alltid tenkt på geiteramsen som en rød blomst, men hvis du ser nærmere på den enkelte blomsten, vil du se at de fire kronbladene er nesten rosa og de fire begerbladene mer pupurfarget.

30. juni 2012, Nykirke

Geiteramsen trives i grøftekanter, hogstfelter og på branntomter. Når trærne rundt hogges ned, sliter plantene som liker skygge. Og geiteramsen får utfolde seg fritt. Den liker sol. Og vi kan ofte se den dane store tuer som synes på lang avstand.

Når blomstene er ferdige, blir det hvitt der blomstene var. Dette er frukten som ligner en lang, smal kapser som spres med vinden.

Geiterams tilhører Mjølkefamilien som også kalles Nattlysfamilien. Geiterams er den vanligste på våre trakter.

Skogvikke

21. juni 2012, Bjørkedokk

Vicia sylvatica
Erteblomstfamilien
40-200 cm
Juni - august

Skogvikken er flott. Den er en typisk vikke-art med 5-12 par småblad med en slyngtråd ytterst.

Blomstene er hvite. Men når du går nærme ser du tydelige lilla årer.

Den liker å klatre høyt opp på hverandre og andre busker og trær. Jeg har sett den i store busklignende tuer den de forskjellige plantene vikler seg inn i hverandre.

Ordet vikke kommer fra tysk wicke som henger sammen med det latinske navnet vincio som betyr "jeg binder".

Ormehode

21. juni 2012, Krokstadelva

Echium vulgare
Rubladfamilien
30-80 cm
Juni - august

Her må jeg si at jeg liker svenskenes navn bedre: Blåeld. Planten står nemlig som flotte blå fakler i veikantene.

21. juni 2012, Krokstadelva

Hvor vi har fått ormehode eller slangehode fra, skjønner jeg ingenting av. Det kan ha noe med griffelen stikker ut som en slangetunge, men jeg synes vi kunne funnet på noe bedre. Også det latinske echis betyr slange eller orm.

Ormehode er toårig. Blomstene står i tette klaser med blå toleppede kroner. Blomstene er litt skjeve med ulik lengde på pollenbærerne. Stengelen er stiv og hårete.