torsdag 25. juni 2015

Kammarimjelle

25. juni 2015, Reverompa
Melampyrum cristatum 
Maskeblomstfamilien
10-30 cm
Juni-august


Kammarimjellen har jeg vært på jakt etter flere ganger og endelig fant jeg den. I følge Norsk kulturarv vokser den bare på fire lokaliteter i Norge (2005). På Artsobservasjoner finner jeg fem lokaliteter de siste årene.

Uansett, dette er en sjelden og nær utryddingstruet art. Jeg fant den på Reverompa i Horten. Det finnes to varianter av planten og dette er den med gul underleppe. På de andre lokalitetene har den lilla underleppe.

Kammarimjelle er egentlig en snylteplante som er avhengig av kløver, men jeg så ikke noen kløverplanter akkurat rundt de jeg fant. Egentlig skal det være to bestander på Reverompa. Den jeg fant lå på en lite haug nesten helt ute ved vannet, men det skal være en til som skal ligge mellom eiketrærne langs veien ut til stranda. I følge Norsk kulturarv var denne truet av gjengroing. Det tror jeg gjerne for der var det mye planter.

Pors

24. juni 2015, Adalstjern
Drosera rotundifolia
Porsfamilien
50-100 cm
April-mai

Nå har jeg smakt på pors. Den lukter krydret. 

Pors er egentlig en lav busk med røde grener og spisse blader. Den trives langs vann og på myrer. Om våren får den fine røde hunnrakler eller gule hannrakler. Frukten er gul og flyter på vann.

Pors ble mye brukt som ølkrydder og for å sette smak til brennevin helt tilbake til bronsealderen. Pors var en viktig handelsvare rundt 1370. Den er også blitt brukt som medisinplante og til å farge stoff. Det var vanlig å legge porskvister i sengehalmen eller blant ulltøy fordi det holdt lus, lopper og møll unna. Noen porslbad på ovnen eller en bukett på utedoen gir godlukt. Henger man opp litt pors i et mørkt rom (f.eks. fjørset), vil det tiltrekke seg insekter og på den måten kunne man legge et klede rundt og kvitte seg med dem. 

onsdag 24. juni 2015

Rundsoldogg

24. juni 2015, Adalstjern
Drosera rotundifolia
Soldoggfamilien
5-15 cm
Juli-august

I dag gikk jeg en tur med en hyggelig kollega og han viste meg denne "kjøttetende" planten ute på en myr.

Rundsoldugg er en insektsetende plante som trives på torvmyrer i nesten hele landet. Den vokser gjerne på steder med lite næringsstoffer i jorda fordi den sper på med insekter.

Rundsoldogg har noen glinsende små dråper (kjertelhår) som tiltrekker seg insekter. Når insektene lander, blir de sittende fast i dette slimet og bladene bøyer seg sakte rundt fangsten mens de utskiller en fordøyelsesvæske. På den måten brytes proteinene i insektet ned, og planten henter ut nitrogenet. Når insektet er ferdig brutt ned, ruller bladet seg ut igjen.

Rundsoldugg har noen spinkle, bladløse stengler med små, hvite blomster på helt øvest. Jeg trodde først at de ikke hørte til planten. Den skiller seg fra de andre soldugg-plantene ved at den har runde blad. Det finnes to soldugg-planter til i Norge: Smalsoldugg (lange, smale blader)  og Dikesoldogg (litt mer ellipseformede blader).

Soldugg er et veldig gammelt navn som stammer tilbake til middelalderen. Alkymistene var på jakt etter dugget for å lage gull. De trodde soldugg-plantene hadde magiske egenskaper fordi de hadde dugg midt på dagen. Darwin var også opptatt av planten og gjorde masse eksperimenter med den for å vise at den egentlig kunne utvikle seg til å bli et dyr. Eksperimentene kan gjøres i barne- og ungdomsskolen og er beskrevet her. Soldugg har også blit brukt som legemiddel.