Marianøkleblom

Primula veris

Nøkleblomfamilien

18. mai 2013, Mulåasen naturreservat

10-20 cm
Mai - juni

Marianøkleblom eller Marianøklebånd er egentlig en litt merkelig plante. Gule, nikkende trompeter i enden av grønne, lange begerrør. Bladene er rynkete og litt hårete på begge sider av bladene. Marianøkleblom er en sånn plante som man legger merke til.

Sagnet forteller at Jomfru Maria satt og sydde i himmelen. I fanget hadde hun gullnøklene til himmelporten. Plutselig kom svalen som snappet nøklene til seg, men de var for tunge og datt ned på jorden. Heldigvis så svalen hvor de falt. Den plukket opp nøklene og fløy glad opp til Maria igjen. På stedet der nøklene hadde truffet jorden, vokste det et fint, gyldent nøkkelknippe.

Jeg synes egentlig ikke Marianøkleblom ligner på nøkler, men hver enkelt blomsterkrone ligner visstnok en middelaldersk nøkkel og hele planten ligner nøkkelknippet husfruen bar i beltet.

Pollineringen er litt artig. Hos hver enkelt plante har blomstene enten pollenbærerne festet langt inne i kronrøret mens griffelen er kort, eller langt ute i kronrøret mens griffelen er lang. Insektene Siden pollenbærerne og griffelen ikke modnes samtidig, krysspollineres plantene av insekter etterhvert som de modnes. Når frøene modnes blir stilkene stive slik at frøene kan slynges ut når vinden blåser.

Ljåblom

9. august 2012, Ormåsen

Parnassia palustris
Sildrefamilien
10-30 cm
Juli - September

De nydelige linjene i Ljåblom bekrefter at hvite blomster kan være utrolig flotte. Før i tiden brukte man Ljåblomen til å fortelle når slåtten skulle begynne. Det er derfor den heter Ljåblom.

Ljåblom har en blomst øverst og ett blad nederst på hver stilk. Bladet sitter tett inntil stengelen. De hvite blomstene har 5 kronblader og 5 pollenbærere rundt en kapsel.

Pollenbærerne har noen merkelige bevegelser. De strekker seg etter tur inn over arret før det er ferdig utviklet. Deretter bøyer de seg tilbake og endelig modnes fruktemnet.

Røsslyng

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Calluna vulgaris
Lyngfamilien
30-80 cm
Juli - september

Røsslyngen er et nydelig syn når den blomster i hopetall på sensommeren. Da jeg første gang bøyde meg ned og så nøye på de vakre rosa blomstene, ble jeg imponert. Vanligvis er det de røde begrene vi ser og ikke de skjønne rosa kronbladene.

Røsslyng trives i myrer, heier og i bunnen av furuskoger. Den danner gjerne tepper og går høyt til fjells. Røsslyngen kan dominere fullstendig på sur jord. Når lyngen blomstrer, flyttes ofte bikuber ut i lyngheiene fordi lyngen er rik på nektar. Røsslyngen er dessuten en viktig næringskilde for hjortedyr og ryper

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Lyngen tørker slik at frøene drysser ut. Tørket røsslyng er dessuten fin i dekorasjoner.

I 1976 vant Røsslyng status som Norges nasjonalblomst, under en lytteravstemning i radioprorgrammet Nitimen. Selv om den er vanlig i mange land, er det noe urnorskt over lyngteppene i den norske fjellheimen.

Firkantperikum

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Hypericum maculatum
Perikumfamilien
30-60 cm
Juni - august

Perikum er et nytt bekjentskap for meg. Da jeg først la merke til en perikum, kikket jeg i floraboken min og ble enig med meg selv om at jeg hadde funnet en prikkperikum fordi blomstene hadde mange prikker på undersiden. Men så enkelt var det ikke.

17. august 2012, Rørvik, Østfold

I Norge har vi 5 viltvoksende perikum. Prikkeperikum og firkantperikum er de vanligste. Prikkperikum har spisse begerblad og to langsgående lister på stilken. Firkantperikum har butte avrundede begerblad og fire langsgående lister på stilken. Når man vet hva man skal se etter, bør det være greiere å skille dem fra hverandre.

Tyttebær

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Vaccinium vitis-idaea
Lyngfamilien
10-20 cm
Mai - juli

Tyttebær er røde og flotte. Jeg forbinder den med juledekorasjoner. De læraktige bladene er grønne hele året og det er nok derfor de brukes i juledekorasjoner.

Et raskt søk på nettet etter oppskrifter ga mange treff: rørte tyttebær, krydderkake med tyttebær, pepperkakerullade med tyttebær, tyttebærostekake, tyttebær med pære, tyttebærgele, trollkrem, tyttebær og blåbærlikør og crepes med tyttebær.

Blomstene er nydelige hvite krukker i klaser.

Fagerklokke

13. august 2012, Rørvik, Østfold

Campanula persicifolia
Klokkefamilien
30-80 cm
Juli - august

Fagerklokke har brede, flotte klokker. Jeg synes den er fager og elegant.

Fagerklokke trives der det er litt sol, i veikanter og grøfter,

Noen ganger har jeg sett hvite fagerklokker, men som regel er klokkene blå. Arret splittes, men ruller ikke bakover som på blåklokke.

Bladene er smale, lansettformede, men de nederste er litt bredere.

Klokkefamilien

Det finnes rundt 2000 arter i Klokkefamilien, deriblant mange hageslekter. Her ser jeg på Klokkeslekten som inneholder de blå klokkelignende, ville artene.

I Klokkeslekten finner vi flere vanlige norske arter. Alle har blå klokkelignende blomster med fem kronfliker, fem begerfliker og fem pollenbærere. Pollenbærerne er vokset sammen til et rør i midten av klokken og griffelen vokser gjennom dette røret.

Alle blomstene i Klokkefamilien har hvit melkesaft. Det latinske slektsnavnet Campanula betyr "liten klokke", men ikke alle klokkene er like små.

Jeg har forsøkt å lage en liten nøkkel til disse klokkeblomstene:

• Enkeltvise blomster (glatte stengler)
• smale klokker med samme bredde hele veien og flikene går en tredjedel inn
• Blåklokke (1-2 cm klokke, 10-40 cm høy)
• smale klokker som er smalere innerst enn ytterst og flikene går mer enn halvveis inn
• Engklokke (2-2.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
• like brede som lange  klokker
• Fagerklokke (2-4 cm klokke, 30-80 cm høy)

• Flere blomster oppover samme stengel (hårete stegler)
• skarpkantet stengel med neslelignede blader
• Nesleklokke (3-4 cm klokke, 30-100 cm høy)
• blomster bare på en side av stengelen
• Ugressklokke  (2-3 cm klokke, 30-100 cm høy)
• mykhårete blader med store blomster i bladhjørnene
• Storklokke (4-5 cm klokke, 60-120 cm høy)

• Klaser av blomster øverst
• kun en klase i toppen av stengelen
• flikene går helt gjennom klokken
• Blåmunke (1.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
• flikene går ikke helt gjennom klokken og bladverket er tett
• Ulltoppklokke (2-3 cm klokke, 20-100 cm høy)
• enkeltvise blomster i bladhjørnene i tillegg til klasen i toppen av stengelen
• stivhåret, tykk stengel og øverste klase er nesten kuleformet med blekblå blomster
• Stavklokke (1.5 cm klokke, 50-100 cm høy)
• korthåret stengel og øverste klase er halvkuleformet med blålilla blomster
• Toppklokke (2-3 cm klokke, 20-60 cm høy)