tirsdag 7. august 2012

Vaniljerot

4. august 2012, Trollsvann
Monotropa hypopitys
Vintergrønnfamilien
10-20 cm
Juli - august

Vaniljerot er en av de merkeligste plantene jeg har sett. Den mangler alt som er grønt. Den inneholde rett og slett ikke noe klorofyll.

Før trodde man at planten var en snylterot, og deretter trodde man det var en råteplante. Råteplante på fint heter saprofytt og beskriver en plante som lever av dødt organisk materiale akkurat som sopp. Den produserer ikke noe organisk materiale selv. Nå tror biologene mer på at vaniljerot sannsynligvis er en parasitt på andre planter.

Planten er blekgul, men blir brunere med årene.  Blomstene er langstrukne klokker, men ved fruktmodning retter klasene seg opp. Roten lukter vanilje.

Monotropa betyr noe i retning av å "leve alene". Hypopitys betyr "under furu". Vaniljerot vokser vanligvis i furuskog. Vi fant den i blåbærlyngen i en furuskog.

mandag 6. august 2012

Grov nattfiol

27. juli 2012, Mjøndalen
Platanthera cholorantha
Marihåndfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Grov nattfiol er nattens dronning. Den lukter vanilje og tiltrekker seg nattsvermere. Den har rett og slett spesialisert seg på nattpollinering.

3. juli 2015, Blikshavn
Vi har to nattfioler i Norge: Grov og vanlig. De skilles enkelt på pollenbærerne. Vanlig nattfiol er litt spinklere enn grov nattfiol og pollenbærerne står nærme hverandre. Grov nattfiol har sprikende pollenbærere. Mer info her.

Dessverre sang den første jeg fotograferte, på siste vers. Men rester av skjønnheten var lett å se. Noen år senere fant jeg en annen grov nattfiol.

søndag 5. august 2012

Reinfann

27. juli 2012, Mjøndalen
Tanacetum vulgare
Kurvblomstfamilien
60-120 cm
Juli - september

Reinfann er lett å kjenne igjen. Den mangler liksom kronbladene rundt de gule kurvene. Dersom blomsten tørkes, beholder den likevel den gule fargen. Derfor brukes den gjerne i dekorasjoner med tørkede blomster.

Bladene er smalfinnete og ligner bregneblad. Hvis man gnir dem litt, frigjøres en duft av krydder.

Reinfann vokser litt overalt. Jeg har funnet den mest i grøftekanter og andre steder der den kan få litt lys.

I store mengder er Reinfann giftig. Den brukes litt i økologisk jordbruk for å bekjempe skadedyr og styrke kulturplantene.

lørdag 4. august 2012

Kransmynte

28. juli 2012, Mjøndalen
Clinopodium vulgare
Leppeblomstfamilien
20-50 cm
Juli - september

Denne planten har jeg sett mye av i det siste og jeg lurt veldig på hva det er for en plante.

Blomstene står i tette kranser over hverandre rundt stengelen og planten er tett behåret. Det må være Kransmynte.

Kransmynte er flerårig. Bladene er eggeformede og motsatte. De er dessuten svakt rundtannete. 10-20 blomster står i kranser over de øverste bladparene.

fredag 3. august 2012

Hvitbladtistel

28. juli 2012, Mjøndalen
Cirsium helenioides
Kurvblomstfamilien
50-120 cm
Juli - august

Tistler er egentlig litt fine. I alle fall på avstand. I min flora er det mange tistler, men Hvitbladtistel er lett å kjenne igjen. Bladene har nemlig snøhvite undersider.

Stenglene er loddrette og uten vingekanter. Bladene er mange og har forskjellig form både på samme plante og fra plante til plante.

28. juli 2012, Mjøndalen
Oftest er det bare en enkelt blomsterkurv øverst på hver stengel. Kurven er 3.5-5 cm lang og like bred.

torsdag 2. august 2012

Teiebær

28. juli 2012, Mjøndalen
Rubus saxatilis
Rosefamilien
10-30 cm
Mai - juli

Teiebær har runde, røde bær og blader som ligner på Markjordbær. Blomstene er små og hvite.

Jeg har sett Teiebær vokse tett på Markjordbær. Heldigvis er Teiebær ikke giftige ifølge Giftsentralen.

onsdag 1. august 2012

Ugressklokke

28. juli 2012, Mjøndalen
Campuanula rapunculoides
Klokkefamilien
30-100 cm
Juni - august

Jeg forstår ikke helt hvordan Ugressklokke har fått navnet sitt. Jeg synes ikke den ser ut som noe ugress. Men faktisk blir Ugressklokke sett på som en ondartet ugress.

28. juli 2012, Mjøndalen
Faktisk er Ugressklokke en nytteplante. Under krigen var den med i en kokebok om matplanter. Malte røtter kan brukes i brøddeigen og bladene i supper.

Ugressklokke skilles fra de andre blå klokkene ved at den har flere klokker på samme stilk, men kun på den ene siden. Bladene er lansettformede øverst og mer eggformede nederst.