Gjerdevikke

17. mai 2012, Nykirke

Vicia sepium

Erteblomstfamilien
30-60 cm
Juni - august

Det finnes mange vikke-arter. Personlig synes jeg de kan være vanskelige å skille fra hverandre.

Dette er en gjerdevikke. Gjerdevikken har en slyngtråd i enden av bladene. Bladene er likefinnete blad med 4-9 par finner. Den vokser i skoger og engler.

Blomstene er i et begerblad som ligner på et lite rør. Begerbladene er mørkere rød en blomstene som er mer lilla. Blomstene er i små klaser og ikke langs en stilk som på for eksemepl fuglevikke.

Helt inne ved stilken til bladene er det noen små akselblader. De har en liten brunrød grop på undersiden. Der skilles det ut en sukkervæske som maurene liker. Derfor er gjerdevikken ofte full av maur. Man vet ikke helt hva hensikten med denne sukkervæsken er. Formeringen skjer nemlig via tyngre insekt som humler. De setter seg på blomsten slik at den åpner seg.

Skogstjerne

Trientalis europaea 

17. mai 2012, Nykirke

Nøkleblomfamilien

5-10 cm høy
Juni - juli

Skogstjerne har forvirret meg. Jeg kjenner nemlig en plante som heter syvstjerne. Og jeg har slitt mellom å skille de to inntil det gikk opp for meg at det er samme plante.

Skogstjernen får en eller to hvite stjerneformete blomster på en stilk. Vanligvis er det syv kronblad, men av og til er det bare seks. Kanskje det er derfor vi har kalt den syvstjerne.

Bladene er lange og sitter høyt oppe på stengelen.

Skogstjerne tilhører tradisjonelt nøkleblomfamilien, men senere forskning har gjort at den er flyttet til fredløsfamilien.

Myrfiol

17. mai 2012, Nykirke

Viola palustris

Fiolfamilien
3-10 cm
Mai - juli

I mine øyne er dette en av de yndigste fiolene. 

Myrfiolen kjenner man igjen på de runde bladene og bleke blomstene med fiolette årer. Hver blomst og hvert blad har hver sin stilk.

Myrfiolen er flerårig og har en krypende jordstengel (ingen overfladisk). Bladene har ingen tydelig spiss, men er helt runde. Blomstene kan være nesten helt hvite. Myrfiolen vokser på litt fuktige steder.

Stor myrfiol er større og bladene er korthårete på undersiden. Bladene har dessuten en liten spiss.

Rød jonsokblom

17. mai 2012, Nykirke

Silene dioica

Nellikfamilien
30-60 cm
Juni - juli

Jonsokblom er en av de "enkle" blomstene å kjenne igjen. Disse røde blomstene trives i skogen og enger over hele landet. De vokser gjerne flere på et sted og i næringsrik eller malmrik jord. Det sies at når man tidligere lette etter malm, undersøkte man stedene der jonsokblomen vokset.

Jonsokblom er egentlig et norsk dialektnavn. Tidligere brukte man rød praktstjerne som er det danske navnet.

Jonsokbom er en flerårig urt. Blomstene er enkjønnete. På hver blomst er det fem røde kronblad som nesten er kløyvd i to.

Jonsokkoll

Ajuga pyramidalis
Leppeblomstfamilien
10-15 cm
Mai - juni

Jonsokkoll er en underlig plante. Det har jeg alltid ment. Den skiller seg tydelig ut der den står og troner i skogbunnen. Den liker seg i tørre bakker og enger over hele landet.

Jonsokkoll er en flerårig urt og fruktene spres med maur. Når den modner bøyer den seg svakt ned mot bakken slik at maurene lettere får tak i fruktene.

Hvis man bøyer seg ned og titter, kan man se at den har blålige blomster i hver krans.

Kanskje fordi Jonsokkoll ikke ligner noen annen plante i landet, har den blitt brukt til mye rart. Den er brukt mot åreknuter og forstoppelse hos husdyr. Noen mener den kan ha blitt brukt til å drive ut fostre, andre mener den ble brukt mot gikt. Den måtte samles før jonsok, dvs. før styggemaktene fikk fritt spillerom.

Bilde: Spiralen, 12. mai 2012

Vårpengeurt

12. mai 2012, Spiralen

Thlaspi alpestre
Korsblomstfamilien
10-20 cm
April - mai

Vårpengeurt er en liten hvit blomst som lyser opp om våren. Den trives gjerne i grøftekanter og enger. Senere på sommeren blir den høyere og ikke så fin.

Vårpengeurt er flerårig og sprer seg raskt. Rundt 1850 ble den dyrket i botanisk hage på Tøyen. 50 år senere ble den funnet nord til Trondheim. Og sidne har den spredd seg både lengere nord og oppover i høyden. Egentlig kommer den fra alpene.

Merk at den har flere latinske navn. Alpestre betyr fra alpene og er visstnok det vanligste navnet, men den kalles også Noccaea caerulescens.

Skogsnelle

4. mai 2012, Nykirke

Equisetum sylvaticum
Snellefamilien
20-50 cm

Det er mye man plutselig legger merke til når man saumfarer grøftekanten etter blomster. Plutselig oppdaget jeg at denne rare planten stod langs stien vår. Og det var mange av dem.

Det er en skogsnelle. Om våren er det en brunaktig stilk med grønne blader i etasjer oppover stilken.

4. mai 2012, Nykirke

Jeg gleder meg til å legge merke til den om våren. Da har skogsnelle luftige bladstengler som er grenet mange ganger. Andre snellearter har bare en  forgrening av bladstilkene. Skogssnelle er grønn hele sommeren.

Engsnellen ligner litt, men er ikke like høy og har ikke en brun vårstilk.

Nyresoleie

6. mai 2012, Essoskogen

Ranunculus auricomus
Soleiefamilien
10-15 cm
Mai - juni

Jeg har alltid slitt med å skille soleiene fra hverandre. De finnes mange 6 planter i min blomsterbok og alle kaller jeg smørblomst. Nå har jeg slått hull på byllen.

Deutschlands Flora in Abbildungen

Dette er en nyresoleie. Den blomstrer tidligere på våren enn engsoloeie som er den ekte smørblomsten. Den er vanligvis spinklere og vokser gjerne i fuktigere områder. Jeg kjenner den igjen på de øvre  bladene som er smale og rundt hele stilken. De nedre bladene er mer nyreformet.

Den setter frø uten befruktning og dermed er det mindre blanding mellom enkeltindivider. For å gjøre ting virkelig komplisert for en stakkars amatør, har nyresoleie et svært varierende utseende. Ofte mangler den ett eller flere kronblad.

Skogfiol

5. mai 2012, Nykirke

Viola riviniana

Fiolfamilien
10-20 cm
April - juli

Fioler er stauder. De sprer seg mekanisk ved at frøene blir "skutt" ut fra belgen. Utpå sommeren får skogfiolen blomster som ikke åpner seg, og som er selvpollinerende.

Jeg har alltid likt fioler. De er yndige, men ikke så lette å skille fra hverandre. Særlig skogfiol og engfiol ligner på hverandre. Begge har lyse blålilla blomster og hjerteformede blader. Og begge har både blader og blomster på samme stilk. Andre fiolarter har enten ett blad eller èn blomst per stilk.

10. mai 2012, Nykirke

Men nå har jeg endelig lært å skille skogfiol og engfiol fra hverandre:

1. Skogfiol har bredere blad enn engfiolens mer langstrakte. 
2. Skogfiol har kortere akselblader enn engfiol.
3. Skogfiol har en bladrosett nede ved bakken, mens engfiol bare har en stilk der.
4. Skogfiol har en tydelig jordstengel i motsetning til engfiol som har en utydelig overgang mellom stilken og roten.

Men for å gjøre det hele litt mer komplisert, danner skogfiol hybrider med andre fiolarter.

Soleihov

10. mai 2012, Borrehaugene

Caltha palustris
Soleiefamilien
15-40 cm
April - juli

Soleihov kjenner jeg som bekkeblom. Den vokser gjerne i klynger og lyser flott opp med sine klare gule blomster. Eneste problemet er at de grønne bladene skjuler at det er vått under dem. Jeg har mer enn en gang blitt våt på beina på grunn av dem.

Soleihov pleier å vokse i vannkanten eller sumpaktige grøfter langs bekker. Bladene er hjerteformede. Soleihov inneholder giftige stoffer som gjør at den smaker vondt og derfor lar husdyr den være i fred.

På Vestlandet er soleihov svært vanlig. Maleren Nikolai Astrup har malt soleihov på mange av sine malerier fra Jølster. Et av dem er "Soleier og regnbue".

Maleri: "Soleier og regnbue" av Nikolai Astrup

Blåbær

5. mai 2012, Nykirke

Vaccinium myrtillus
Lyngfamilien
15-50 cm
Mai - juli

Blåbær. Til og med ordet smaker litt godt. Det smaker varm sommer. Og det smaker turorientering. I alle fall for meg. Når min far ikke hadde tid til å stoppe og spise blåbær, men hastet videre til neste post, plukket jeg med meg en liten  busk slik at jeg hadde niste med meg på veien.

13. august 2012, Rørvik

Blåbærlyng er egentlig en dverbusk. Den er flerårig. Blåbær finnes i stort sett hele landet.

Bærene er blå utenpå og har rød eller blåsvart saft. Dersom bærene er hvite eller blanke inne i, er det sannsynligvis blokkebær. De er også spiselige, men ikke så gode.

Løkurt

5. mai 2012, Nykirke

Alliaria petiolata
Korsblomstfamilien
20-100 cm
Mai - juni

Løkurt trodde jeg lenge var blomstrende brennesler, men det er det selvsagt ikke. Bladene ligner til forveksling på brennesleblad, men man trenger ikke holde seg unna dem.

Løkurt er toårig. Første årdet er det bare blader. Den har fått navnet sitt fordi den lukter løk når den rives i stykker. Den kan blant annet brukes i salater og som krydder i urtesmør. Den er rett og slett en god matplante. Den skal visstnok også være god mot insektsstikk.

Løkurt vokser i småskog, parker og veikanter. Den trives der det er lyst og godt.