Skogkløver

30. juni 2012, Nykirke

Trifolium medium
Erteblomstfamilien
20-40 cm
Juni - august

Skogkløver og rødkløver ligner hverandre. Begge er røde. Hvis man vet hva man skal se etter er det lett å skille dem fra hverandre.

Skogkløver er en flerårig urt med herlig søt nektar som jeg liker å suge ut.

Ørebladene som vokser helt inne ved stengelen er spisse og grønne. Og bladene er lange og spisse. Det er kanskje de viktigste kjennetegnene på at du har en skogkløver foran deg. Vanligvis har ikke skogkløver hvite tegninger på bladene, men det hender likevel.

Skogkløver eller rødkløver?

30. juni 2012, Nykirke

Skogkløver og rødkløver ligner på hverandre. Men de har noen forskjeller og er lette å skille fra hverandre når man først vet hva man skal se etter. Det enkleste er å se på bladene, særlig ørebladene som vokser helt inne ved stengelen.

Skogkløver (Trifolium medium)

• vokser i sikksakk siden den skifter retning ved hvert ledd
• bladene er smale, avlange og langspisse
• kort stilk fra blomst til blader



30. juni 2012, Nykirke

• smale, grønne øreblad med langt utdratt, lansettformet grønn spiss

Rødkløver (Trifolium pratense)

• bladene er eggformet med kort spiss
• nesten stilkløs fra blomst til blader
• brede, nesten hinneaktige øreblader med røde nerver og kort grønn spiss

Rødkløver

30. juni 2012, Nykirke

Trifolium pratense
Erteblomstfamilien
20-80 cm
Mai - oktober

Rødkløver er en flerårig plante. Jeg liker å suge den søte nektaren ut av de små, røde enkeltblomstene. Ellers er det bare insekter med lange sugesnabler som rekker ned til nektaren. Likevel står nektaren ofte høyt i rørene slik at biene også får tak i den.

Rødkløver har masse blader oppover stilken. Det har ikke hvitkløver.

Egentlig finnes det to røde kløvere som trives sammen, men hvis man vet hva man skal se etter, er de lett å skille rødkløver og skogkløver.

Helt inne ved stengelen har rødkløver noen små, bleke blader som kalles øreblad. Disse har karakteristiske lilla nerver. Skogkløver har i stedet lange, spisse, grønne øreblad.

Akeleie

21. juni 2012, Svarttjern

Aquilegia vulgaris
Soleiefamilien
30-80 cm
Juni - juli

21. juni 2012, Svarttjern

Akeleie dyrkes i hager, men jeg har også sett dem vokse i skogen. Det er vanskelig å avgjøre om det er ville planter som dyrkes i hager eller hageplanter som har spredd seg til skogen. Det som er sikkert er at Akeleie er nydelig.

21. juni 2012, Svarttjern

Blomstene er store klokker som henger med hodet. Den er nydelig fra alle kanter. Når du ser den ovenfra blir du imponert og når du løfter opp blomsterhodet blir du fascinert. Den er rett og slett vakker.

Akeleie er har som regel blålilla blomster, men de kan også være hvite eller rosa.

Akeleie er en giftig plante.

Liljekonvall

21. juni 2012, Bjørkedokk

Convallaria majalis
Liljefamilien
10-25 cm
Mai - juni

En herlig duftende bukett liljekonvall hører til mine barndomsminner. Jeg husker hvordan jeg plukket disse små nydelige klokkene og danderte dem fint i hånden min sammen med utvalgte grønne blader.

Liljekonvall har lange, tykke og litt brede blad. Bladene er røde og giftige. Egentlig er hele planten svært giftig og jeg har hørt om ei jente som ble syk av å drikke vannet blomstene stod i.


2. august 2015, Slettefjell

Liljekonvallen vokser over hele landet. Den sprer seg heldigvis lett vegetativt. Og den er svært populær å plukke.

Stormarimjelle

21. juni 2012, Bjørkedokk

Melampyrum pratense
Maskeblomstfamilien
10-30 cm
Juni - august

Stormarimjelle er en av sommerens nye blomster for meg. Jeg kan ikke huske å ha sett den før. Etter litt leting i blomsterbøkene og på nett, ble jeg enig med meg selv om at det må være en stormarimjelle jeg fant.

Bladene sitter parvis og uten stilk oppover stilken. Blomstene er gule med fire koblete kronblader. Blomstene sitter vanligvis parvis i aksene, men kun på den ene siden.

14. juli 2014, Horten

Stormarimjelle kalles også engmarimjelle. Den er større og kraftigere enn småmarimjelle som også kalles skogsmarimjelle. Småmarimjelle skal ha kortere blomster og leppe som peker nedover når du holder blomsten vannrett. Stormarimjelle har horisontal leppe, lange kronrør, støtteblad med tenner og begertennene som peker oppover.

Marimjellene regnes også til snylterotfamilien. De er halvsnyltere, dvs. at røttene forbinder seg med rotsystemet til naboplanten og forsyner seg med næringsstoffer.

Maiblomst

21. juni 2012, Svarttjern

Maianthemum bifolium
Liljefamilien
10-20 cm
Mai - juni

Maiblomsten er en yndig liten sak som er vanlig å finne i skogbunnen.

Maiblomsten har to store blad på hver blomsterstilk. Det latinske navnet bifolium betyr "med to blad". Majalis betyr "som blomstrer i mai".

Maiblomsten får røde bær som er giftige. Jeg har som hovedregel at alle røde, runde bær på blomster er giftige - bortsett fra jordbær og tyttebær.

Maiblomsten er lillesøsteren til liljekonvallen. Den er vanlig å finne i skogbunnen ogver hele landet.

Knollerteknapp

21. juni 2012, Bjørkedokk

Lathyrus montanus
Erteblomstfamilien
20-30 cm
Mai - juli

Det finnes tre vikke-arter uten slyngtråder i enden av bladstilken: Knollerteknapp, Svarterteknapp og Vårerteknapp.

Knollerteknappen kjennes fra de to andre ved at stengelen og bladstilkene har to "vingekanter". Vårerteknappens blader har en innsving mot spissen. Svarterteknappens blader blir mindre oppover mot enden av bladstilken. Alle har parvise blader på samme stilk.

Knollerteknappens navn høres veldig konstruert ut. Årsaken til at knollen dras frem er at den ble spist og faktisk solgt som godteri. Blomstene er først purpurrøde, deretter blålige og til sist grønngrå.

Rundbelg

21. juni 2012, Bjørkedokk

Anthyllis vulneraria
Erteblomstfamilien
10-30 cm
Mai - august

Rundbelg er en underlig blomst synes jeg. Den ser rar ut der den står med sine gule små blomster som stikker ut av en hvitere kule. Men den er lett å kjenne igjen.

21. juni 2012, Bjørkedokk

Rundbelg er en flerårig urt med finnete blad. Endebladet er som regel litt større enn resten. Begeret er blekt, litt oppblåst og ullhårete. Hvert beger har flikete grønne blad og sitter på en lang stilk.

Jeg har alltid trodd at Rundbelgen alltid har gule blomster, men man kan visstnok finne den med flere farger.

Tepperot

21. juni 2012, Bjørkedokk

Potentilla erecta
Rosefamilien
15-30 cm
Juni - august

Tepperot ser ut til å danne små tepper med klare gule blomster og masse grønt. Men det er ikke derfra den har fått navnet sitt. Å teppe betyr å stoppe eller sette en tapp i.

Tepperot er brukt mye i tradisjonell medisin. Den ble blant annet brukt til å stanse blødninger, men ble sett på som et slags vidundermiddel som kunne brukes til alt mulig rart.

Tepperot er flerårig og har en tykk jordstengel som er rød innvendig. Blomstene har fire kronblader. Den er svært vanlig og vokser  nord til Troms i myrenger, bakker, skoger og gjerne på næringsfattig jord.

Engfiol

21. juni 2012, Bjørkedokk

Viola canina
Fiolfamilien
10-20 cm
April - juli

Hver gang jeg ser en fiol, må jeg undersøke den. Jeg har alltid likt fioler, men det er først i den senere tid jeg har knekt koden når det gjelder å skille dem fra hverandre.

Engfiolen ligner skogfiolen, men engfiolen har lengre blader, lengre akselblader, mangler bladrosett ved bakken og mer utydelig overgang mellom rot og stilk.

Marisko

21. juni 2012, Bjørkedokk

Cypripedium calceolus
Marihåndfamilien
15-30 cm
Juni - juli

I fjor hørte min mor om Mariskoene ved Svarttjern. Vi dro for å se. Vel oppe ved Svarttjern travet vi lenge rundt på leting. Da vi nesten holdt på å gi opp, fant vi dem. I år var vi tilbake. Marisko er nemlig en helt spesiell plante som det er verd å gå et stykke for å se.

21. juni 2012, Bjørkedokk

Marisko er vår største og i mine øyne mest praktfulle orkide. Den trives best i kalkbunn. 

Marisko har en stor gul "sko" som er hul inne. Den virker somen insektfelle. Når insiktene lokkes inn, kommer den ikke ut igjen uten å bli fylt av pollen. Likevel lokkes den inn i neste plante der den ikke slipper ut uten å avgi litt pollen og bli fylt av ny. Marisko har tre pollenbærere, men en av dem er steril.

På latinsk heter den "Afrodites lille sko".

Bitterbergknapp

7. juni 2012, Nykirke

Sedum acre
Bergknappfamilien
5-15 cm
Juni - juli

Bitterbergknapp har alltid undret meg. Den vokser der man ikke skulle tro at noe kunne vokse. Gjerne i en gruste grøftekant.

Bitterbergknapp trives i sandte tørre bakker, knauser og murer. Den er vanlig i nesten hele landet bortsett fra indre østlandet.

Den sprer seg som et teppe utover tørr bakke. Skuddene er nemlig krypene og mange. Blomsterskuddene peker rettoppover og er 5-6 cm høye. Blomstene er lysende gule g ligner små stjerner med ti små pllenbærere.

Bladene er små og runde. De er tykke og eggformede. Og det er kanskje dette som kjennetegner bitterbergknappen mest.

Skogstorkenebb

7. juni 2012, Nykirke

Geranium sylvaticum
Storkenebbfamilien
40-60 cm
Juni - august

Å finne navnet på en plante på egen hånd uten å ha den fjerneste anelse på forhånd, er en utfordring. Jeg husker at da jeg skulle ta et ferdighetsmerke i speideren om ville blomster, var skogstorkenebb den første jeg klarte selv. Jeg ble litt stolt og faktisk føler jeg fortsatt litt stolthet når jeg møter på storkenebb i skogen.

Skogstorkenebb er svært vanlig og vokser i skogen og veikanter. Det latinske sylvaticum betyr rett og slett noe som tilhører skgen.

Ofte står storkenebbene i store grupper. Bladene er syvdelt og derfor har skogstorkenebben også blitt kalt sjuskjære. Jonsokblom, sankthansblomst, lushatt og blåhatt er andre navn.

7. juni 2012, Nykirke

Skogstorkenebben er tokjønnet. Først er de hannlige og deretter hunnlige. Dermed unngås selvpollinering.

Blomstene er vanligvis lilla, men kan være nesten hvite. Det er kanskje litt merkelig, men skogstorkenebb har blitt brukt til å farge garn. Da gir den faktisk en gul farge.

Tiriltunge

5. juni 2012, Nykirke

Lotus corniculatus
Erteblomstfamilien
5-30 cm
Juni - august

Tiriltungen er gul. Skinnende gul. Jeg blir nesten litt glad av å se på den.

Tiril er et jentenavn som kan bety "lokkende toner". Tiriltunge lokker til seg insekter. Hvis insektet er stort nok og setter seg på blomsten, fungerer blomsten som et stempel og presser pollenet ut slik at det fester seg til insektet.

5. juni 2012, Nykirke

Tiril er også navnet på en kjernestav som ble brukt til å lage smør.

Tiriltunge er flerårig. Bladene er egentlig ikke trekopletde sånn som hos kløver, men det er to småblader ved hvert bladfeste slik at det ser ut som trekløver. Tiriltungen vokser i veikanter og tørre enger ver hele landet.

Tiriltunga lever i symbise med en bakterieart som vokser på røttene. Bakterien binder opp nitrogen fra luften og gir til planten. I retur får den vann og mineraler.

Hvitkløver

5. juni 2012, Nykirke

Trifolium repens
Erteblomstfamilien
5-15 cm
Juni - september

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lett etter firkløvere. En gang fant jeg også en femkløver. Det kan visstnok være opptil ti blader, men tradisjonelt har man vært usikker på om så mange varslet lykke eller ulykke.

Hvitkløver har hvite til rosa blomster som sitter i tette hoder på lange stilker. Bladene har ofte et lyst bånd på seg og sitter på hver sin stilk. Bladene vender seg mot solen og folder seg sammen om kvelden.

Kløverblomstene har en søt nektar som er god å suge ut. Særlig på varme sommerdager.

Hvitkløver vokser gjerne i enger og i veikanter over hele landet. Den er flerårig.

Strandnellik

27. mai 2012, Tvillum kirke, Danmark

Armeria maritima
Hinnebegerfamilien
5-30 cm
Mai - august

Jeg liker kysten. Å sitte på et svaberg og studere bølgene som vasker inn mot land, er underlig befriende. Ofte har jeg selskap av noen dansende strandnellik.

Strandnellik er lett å kjenne igjen. Den kan nemlig ikke forveksles med noen annen blomst. Blomstene sitter i runde rosa hoder.

Strandnellik liker seg der det er mye lys og finnes langs hele kysten. Om det er fuktige strandenger eller tørre bergsprekker bryr den seg ikke om. Den vil bare ha nok lys.

Strandnellik dufter godt og kan brukes til å flette kranser. Det er også godt å suge ut nektar fra blomstene.

Man kan se på bladene hvor gammel planten er. Yngre planter har bare en bladrosett, mens eldre planter kan ha flere. En mekanisme hindrer selvpollinering slik at pollenet må komme fra en annen plante via insekter.

Det hender den vokser på saltholdige enger i innlandet, men den er mest utbredt langs kysten. Også det latinske navnet viser det. Armeria skal bety "ved havet" på keltisk. Det samme skal det latinske "maritima" bety. I Norge kalles den ofte fjærekoll fordi den vokser i fjæra.

Enghumleblomst

5. juni 2012, Nykirke

Geum rivale
Rosefamilien
20-50 cm
Mai - juli

5. juni 2012, Nykirke

Enghumleblomst er en snodig plante i mine øye. Den ligner en litt rusten klokke ved første øyekast. Den er litt lubben og hårete og kan derfor minne litt om humler. Humleblomstene pollineres av humler ved at krokete griffelrester hekter seg fast.

Først ligner blomstene nikkende klokker. Deretter strekker hele planten seg og løfter på hodet slik at frøene kan spres. Det er noe symbolskt vakkert når duknakkede løfter hodet.

Enghumleblomst er vanlig. Den vokser gjerne på fuktige steder. Det latinske navnet Rivale forbindes med bekker.

Tveskjeggveronika

5. juni 2012, Nykirke

Veronica chamaedrys
Maskeblomstfamilien
10-30 cm
Mai - juli

Vi har mange tveskjeggveronika i hagen og jeg får meg ikke til å kjøre plenklipperen over dem. Når de har krøpet for langt ut over plenen må noen andre klippe plenen, men det gjør ingenting for tveskjeggveronika er en flerårig urt og kommer igjen.

Den nydelige blåfargen på de små blomstene er vakker og yndig. Hvis du plukker blomsten, oppdager du at den fort mister kronbladene sine. Jeg blir alltid litt glad inni meg når jeg ser Tveskjeggveronika. Det skyldes et bønnesvar der de spilte en vesentlig rolle, men det er en helt annen historie.

Bladene er grovtaggete og hjerteformete. De blå blomstene har en hvit ring innerst, to pollenbærere og fire kronblader. Det nederste kronbladet er smalere enn de andre. Stengelen er rak og nesten firkantet. Den er dessuten hårete på to motsatte sider og det er derfra tveskjeggveronikaen har fått navnet sitt. Tve betyr nemlig dobbelt. Og stengelen har nettopp dobbelt skjegg som skifter side for hvert stengelledd.

Brakkvalmue

1. juni 2012, Ree Safaripark, Danmark

Papaver dubium
Valmuefamilien
20-80 cm
Juni - august

Valmuer forbinder jeg med kornåkrene i Danmark. I utkanten av åkrene har jeg ofte beundret de røde valmuene mot kornaksene.

Valmuen er ettårig og har en stiv stengel. Blomstene står en og en i kornåkrer og veikanter. Valmuene er innført med jordbrukskulturen.

1. juni 2012, Ree Safaripark, Danmark

Det finnes tre typer røde valmuer i Norge. Dette er en brakkvalmue. Den skiller seg fra den mer vanlige kornvalmuen på kapselfrukten, Kornvalmuen har en nesten rund kapselfrukt, mens brakkvalmuens er mer avlang. Dessuten har kornvalmuen en svart flekk i midten. Klubbevalmuens kapselfrukt er hårete mens de to andre er glatte.

Rødknapp

21. juni 2012, Bjørkedokk

Knautia arvensis
Kardeborrefamilien
40-80 cm
Juni - august

Rødknapp synes jeg har et beskrivende navn. Blomsten er rød og ligner en knapp. Enkelt og greit å forholde seg til.

Rødknapp sprer fruktene ved hjelp av maur og andre insekter. Den har nesten alltid besøk.

Rødknapp er en flerårig urt. Stengelen er stiv og hårete.

17. juli 2012, Trollsvann

De ytterste enkeltblomstene i kurven er mye større og kommer tidligere enn de midterste. Hver kurv kan være 3-4 cm bred og tvekjønnet eller 1-2 cm bred og bare ha hunnblomster.

Bladene er grågrønne og oppdelt i smale avsnitt. Stengelen er stivhåret.

Rødknapp trives i tørre enger og grøftekanter.