Brennesle

29. april 2012, Nykirke

Urtica dioica
Neslefamilien
30-150 cm
Juli - september

Brennesler er trasige. De brenner. Vi har masse brennesler under solbærbuskene. Og bladene ligner hverandre noe. Dermed blir vi brent.

Neslene på bildet er unge og har dermed ikke fått "blomster" enda. Blomstene er enkjønnete og grønnlige.

Vi har oppdaget at aloe vera er svært effektivt mot brennesler.

Vi har også oppdaget at brenneslesuppe faktisk er ganske godt. Særlig de unge neslene er fine å lage suppe av. Nesler er rik på A og C vitamin, samt jern. Vi plukket unge nesler om våren, skylte dem og kokte dem. Deretter lagde vi en meljevning, krydret litt og brukte stavmikseren på miksturen. Til sist kokte vi opp.

Vinterkarse

29. april 2012, Nykirke

Barbarea Vulgaris
Korsblomstfamilien
30-60 cm
Mai - juli

Vinterkarse finner vi i mange veikanter, grusmark og åkrer. Den vokser som ugress, men jeg liker den. Den hører liksom til sommeren.

Vinterkarse er svært vanlig i hele landet. Den er en flerårig korsblomst som med sterkt gule blomster og flikete blad.

29. april 2012, Nykirke

I motsetning til de fleste andre korsblomstene med gule blomster, vokser vinterkarse tidlig om sommeren. Fordi den utvikler seg tidlig, vil den lett fortrenge andre arter. Som åkerugress har den overtatt plassen til andre gule korsblosmter som åkerreddik og åkersennep. De er nå blitt mer sjeldne. Dersom vinterkarse først får fotfeste på solvendte tørre kanter og grøfter, overtar de gjerne helt.

Vinterkarse er så vanlig at den er blitt svartelistet, men siden den er så utbredt er det nok umulig å bli kvitt den. Og helt ærlig, jeg ser den kan være et problem for bonden, men jeg synes en bukett vinterkarse er nydelig på sommerbordet.

Korsknapp

14. april 2012, Nykirke

Glechoma hederacea
Leppeblomstfamilien
10-15 cm
Mai - juni

Korsknappen er så liten og grønn at jeg vanligvis overser den. Men i dag bøyde oppdaget jeg den i søkervinduet bak en annen blomst som jeg ville ta bilde av.

Inne i den blå blomsten er det gule støvknapper som står i korsform. Det er der Korsknapp har fått navnet sitt fra.

Korsknappen er en krypende flerårig urt med motsatte nyreformede rundtannete blad. Blomstene sitter parvis og står i hjørnene til bladene. Den har fire blåfiolette kronblad: en oppover, to ut til hver sin side og en tredelt underleppe.

14. april 2012, Nykirke

Korsknappen sprer seg raskt og kan gjerne danne små "tepper".

Vårkorsknappen er mindre og dyp blå.

Gjøksyre

Oxalis acetosella

14. april 2012, Løvøya

Gjøksyrefamilien
5-10 cm
Mai - juni

Gjøksyren danner ofte små tepper på skogbunnen. Den krever nemlig ikke mye lys.

Bladene har en lett syrlig smak og jeg har ikke tall på hvor mange jeg har spist. Den syrlige smaken skyldes oksalsyre. Bladene kan man finne til langt utpå høsten, de kan spises der og da eller tas hjem og brukes i salater. I store mengder er bladene giftige. Jeg husker at min lillesøster kastet opp etter at vi hadde konkurert om å spise flest.

Jeg har lært mine barn å gjenkjenne gjøksyren, eller skogssyren som vi kaller den, slik at de kan spise den. På spørsmålet fra eldste datter om hva hvis et dyr har tisset på dem, svarte yngestejenta kjapt: "Da får de bare litt mer smak!"

6. mai 2012, Essoskogen

Blomstene er hvite med fem kronblad og gule støvbærere. Kronbladene har sirlige fiolette tråder i seg. En vakker detalj som man lett overser.

Gjøksyre er en staude. Om våren når det er mange insekter har Gjøksyren åpne blomster (chasmogame). Om høsten produseres andre blomster som ikke åpner seg (kleistogami = skjult bryllup) og der selvpollinering er eneste mulighet. De fleste frøene hos gjørsyre produseres av disse kleistogame blomstene utover sommeren. Frukten er en langstrakt kapsel som åpner seg med et lite "knepp" slik at frøene slenges ut.

Tidligere ble gjøksyre brukt til å spå været fordi blomstene lukker seg om kvelden og når det er uvær på vei. Bladene lukker seg også når det er mørkt, men også ved sterkt solskinn.

Stemorsblomst

14. april 2012, Løvøya

Viola tricolor

Fiolfamilien

10-40 cm

Mai - august

Stemorsblomsten er en nydelig liten blomst. Jeg kjenner den også som Natt og dag som jeg synes passer bra siden fargen går fra lyse dagen nederst til mørk lilla natt øverst.

Kjært barn har mange navn og denne kalles også Skjerblom, maikatt, kjerkefolk, kjerringtenner, sypiker og gammel-kjerringblome.

17. juli 2012, Trollsvann

Navnet stemorsblomst har den på grunn av måten kronbladene står på. De to øverste kronbladene ligger litt oppå hverandre. Disse kan sammenlignes med to stedøtre som bare får ha på seg blått og må sitte i samme stol. De to midterste kronbladene er to ekte døtre som får ha på seg litt finere klær og får sitte i hver sin stol. Nederst er stemoren selv som har en flott, gul kjole på seg.

Stemorsblomsten er ett- til toårig urt. Bladene er elliptiske.

Stemorsblomsten bruker insekter for å spre pollen. Den duftende gule flekken i midten av blomsten, viser insektene hvor de finner nektar. Det er også tegnet striper som viser retningen. Når bier og humler trekker snabelen ut etter å ha forsynt seg med nektar, festes pollen på snabelen og blir med til neste blomst.

Markjordbær

14. april 2012, Løvøya

Fragaria vesca
Rosefamilien
5-20 cm
Mai-juni

Markjordbær er fantastisk godt. Den søte, fyldige smaken er det jeg forbinder med sommersmak.

Jeg husker at jeg gikk over til naboen før jeg begynte på skolen. En gang syntes jeg at jeg skulle ta med noen blomster. Det stod mange flotte blomster rundt omkring, men jeg lot dem stå. Det ville være synd å fjerne dem fra der de stod. Men under noen busker fant jeg noen små, uanselige, men likevel fine, hvite blomster. Dem plukket jeg. Av en eller annen årsak så ikke naboen helt takknemlig ut.

21. juni 2012, Krokstadelva

Markjordbær er en flerårig urt med trekoblede blader. Det er fem hvite kronblader i hver blomst. Frukten er små nøtter over de saftige, røde bærene.

Løvetann

14. april 2012, Løvøya

Taxum officinale
Kurvblomstfamilien
10-40 cm
Arpil-juli

Løvetann ser ut til å vokse overalt. Setter man seg ned og studerer den, er den egentlig ganske flott. Men kanskje fordi den er så vanlig og vokser overalt, glemmer vi å beundre den. Vi bare drar den opp med rot.

14. april 2012, Løvøya

Som barn, likte jeg å bruke stilken til å lage morsomme former. Når vi strimlet deler av stilken og la den i vann, krøllet den seg så morsomt. Eneste problemet var den hvite melken som ga oss mørke flekker på hendene. På dansk heter den melkebøtte. Og det synes jeg er et passende navn.

Løvetannen er flerårig og har lange røtter som man legger spesielt merke til når man prøver å dra den opp fra steder man synes den ikke skal være på.

Løvetannen formerer seg uten at den er befruktet. Dermed vil alle barna bare ha morens arveanlegg. Dermed er det lite blanding og eventuelle endringer medfører at det har oppstått hundrevis av varianter.

Jeg husker enda fryden som oppstå når vi blåste løvetannfrøene utover. Og iblant tar jeg fortsatt tid til å kjenne på den.

Tusenfryd

6. april 2012, Utstein

Bellis perennis
Kurvblomstfamilien
5-15 cm
Mai-oktober

Tusenfryd er en skjønn liten blomst som gjerne vokser i grøftekantene vi så ofte overser. Den liker seg også i hager og er en fin unnskyldning for å la gresset gro.

Blomsten har mange hvite (noen ganger rosa) kronblader. Kronbladene er hunkjønn, mens de gule rørene i midten er tokjønnete.

6. april 2012, Utstein

Tusenfryd er egentlig en hageplanter, men sprer seg på egen hånd.