Gjøksyre

Oxalis acetosella

14. april 2012, Løvøya

Gjøksyrefamilien
5-10 cm
Mai - juni

Gjøksyren danner ofte små tepper på skogbunnen. Den krever nemlig ikke mye lys.

Bladene har en lett syrlig smak og jeg har ikke tall på hvor mange jeg har spist. Den syrlige smaken skyldes oksalsyre. Bladene kan man finne til langt utpå høsten, de kan spises der og da eller tas hjem og brukes i salater. I store mengder er bladene giftige. Jeg husker at min lillesøster kastet opp etter at vi hadde konkurert om å spise flest.

Jeg har lært mine barn å gjenkjenne gjøksyren, eller skogssyren som vi kaller den, slik at de kan spise den. På spørsmålet fra eldste datter om hva hvis et dyr har tisset på dem, svarte yngestejenta kjapt: "Da får de bare litt mer smak!"

6. mai 2012, Essoskogen

Blomstene er hvite med fem kronblad og gule støvbærere. Kronbladene har sirlige fiolette tråder i seg. En vakker detalj som man lett overser.

Gjøksyre er en staude. Om våren når det er mange insekter har Gjøksyren åpne blomster (chasmogame). Om høsten produseres andre blomster som ikke åpner seg (kleistogami = skjult bryllup) og der selvpollinering er eneste mulighet. De fleste frøene hos gjørsyre produseres av disse kleistogame blomstene utover sommeren. Frukten er en langstrakt kapsel som åpner seg med et lite "knepp" slik at frøene slenges ut.

Tidligere ble gjøksyre brukt til å spå været fordi blomstene lukker seg om kvelden og når det er uvær på vei. Bladene lukker seg også når det er mørkt, men også ved sterkt solskinn.