Lerkespore

29. mars 2012, Borreparken

Corydalis intermedia

Valmuefamilie
10-15 cm
April-mai

Blomstene er avlange rød-fiolette og henger i en kort klase. Frukten er runde, blanke frø som spres av maur.

Bladene er litt blågrønne og ligner på masse små sprikende fingrer.

Maigull

29. mars 2012, Borreparken

Chrysosplenium alternifolium

Sildrefamilien

5-20 cm
Mars-mai

Maigull er en liten, uanselig plante som man lett går forbi, men stopper man opp og tar en titt, blir man lett overrasket over de vakre detaljene.

Maigull vokser gjerne i små grupper. Stengelen er trekantet. Bladene er nyreforemede. Blomstene er gule og vokser tett inntil bladene.

Gullstjerne

29. mars 2012, Borreparken

Gagea lutea

Liljefamilien
10-30 cm
April-mai

Gullstjernen er en yndig liten stjerne som står i grupper i skogbunnen. Blomstringstiden er kort. Etter noen få dager blir stilken myk og legger seg utmattet ned på bakken.

Gullstjernen har bare ett lavlangt rotblad. Blomstene er gule på innsiden og grønnlige i en skjerm.

29. mars 2012, Borreparken

Gullstjernen er en løkblomst. Etter blomstring inneholder løken en foryngelsesløk som er fylt av stivelse og annet den trenger for å overvintre.

Vårkål

29. mars 2012, Borreparken

Ranunculus ficaria

Soleiefamilien

5-20 cm

April-mai

29. mars 2012, Borreparken

"Svalens ankomst er på mange måter en merkedag for oss. En gang i antikken norterte en eller annen at blomstene blomstrer som rikest når svalen kommer. Og menneskenes årstidsmerke blir til et blomsternavn, svaleurt. Det er navnet på vårkål i Sverige, men er ikke kjent fra Norge. Derimot er engsoleie noen steder kalt sulublom(st), og sulu er et vanlig dialektord for svale. Nå var det mange steder det ikke ble skilt mellom de forskjellige soleieartene, så sulublom kan muligens også betegne vårkålen. I hvert fall er svaleurt et eldgammelt navn på blomsten." (fra Villblomster av Sune og Stina Jonsson)

Bladene er stilkete, glatte og hjerteformete. Kronbladene er gule og glinsende.

Rota er dannet av trevler og hvite, avlange konoller som sitter tett under små knopper ved grunnen av stengelen.

Vårkålen formerer seg ved hjelp av små hvitaktige, hvetekornlignende yngleknopper som sitter i bladhjørnene

Hestehov

10. mars 2012, Slettefjell

Tussilargo farfara
Kurvblomstfamilien
5-20 cm høy
Mars-mai

Når hestehoven titter opp i støvete grøftekanter vet vi at det er vår. Det er utrolig som de små gule blomstene kan lyse opp som små soler på vår vei.

Blomstene kommer først. Senere vokser det opp store, 20-30 cm brede blader. Bladene har hestehovform. Det er dessuten på bladene man kan finne ut hvilken type hestehov det er snakk om.

18. mai 2013, Mulåsen naturreservat

Hestehoven er en flerårig urt med grove jordstengler. Hestehoven formerer seg ved å spre frøene sine som små fallskjermer utover.

Hestehovblad er klassifert som reseptpliktig legemiddel i Norge og derfor vanskelig å få tak i. Mot hodepine kan man legge friske hestehovblad på pannen med undersiden mot huden. Mot øreverk kan man dryppe friskpresset bladsaft i øret. Hovne og trette føtter kan gis et fotbad i sterkt avkok av hestehovblader, eller man legger på omslag av friske, knuste blader. I Vesten er det bladene som brukes, men i Kina brukes selve blomsten. Blomsten kan også brukes til farging.

Hvitveis

24. mars 2012, Nykirke

Anemone nemorosa

Soleiefamilien

10-25 cm høy

April-juni

Hvite tepper som brer seg ut over om våren er vakkert. Og hvitveisen danner ofte et slikt teppe. Jeg liker det.

Hvitveisen har enten hvite eller litt rosa blomster med gule støvbærere. Hvitveisen er kun åpen om dagen. Om natten lukker blomstene seg og bøyer seg mot bakken.

Tidlig om høsten forbereder hvitveisen seg på å blomstre og den fortsetter under snøen. Om våren utnytter den lys og smltevann før trær og busker får blader. Når den er ferdig med å blomstre, visner den raskt. Små, hårete frukter spres med maurene.

24. mars 2012, Nykirke

Hvitveisen har en krypende jordstengel. Når planten visner lager jordstengelen nye knopper og på denne måten sprer den seg utover marken.

Hvitveisen er giftig fordi saften kan gi sår og blemmer. Likevel ble planten tidligere knust og brukt ved byller, verkesår, revmatiske plager, leddsmerter, tannverk, frostknuter, vorter, fregner, solbrenthet og vanskelig helende sår.

Blåveis

23. mars 2012, Frebergkastet

Hepatica nobilis
Soleiefamilien
5-15 cm
Mars-april

Jeg har likt blåveisen så lenge jeg kan huske og finner mine egne blåveisseteder. Disse bildene er tatt på Frebergkastet der det vokser mye blåveis.

Fargenyansene fascinerer meg. Fargen varierer fra nesten hvit til forskjellige blå og rosa farger. Årsaken er delvis genetisk og delvis jordens surhet.

Støvbærerne er hvite. Hvitveisen har gule støvbærere og dermed kan de lett skilles selv når blåveisen er hvit og vokser mellom hvitveis.

23. mars 2012, Frebergkastet

Bladene er grønne på oversiden og rødlige på undersiden. De overvintrer og kan derfor ofte sees om høsten. Siden de har leverform ble de brukt mot leversykdommer før i tiden, men Blåveis er giftig.

Etter blomstringen henger blomsten med hodet og smånøttene spres av maur nær moderplanten.

Mange tror at blåveisen er fredet. Det har den aldri vært. Den er kun fredet dersom den vokser i et fredet område. Alle andre steder kan man plukke den. Man kan også grave den opp og plante den i egen hage, men det fungerer sjelden og gjør bestanden mer sårbar.

For en til to generajsonen siden var det vanlig at barna lagde "Maurveis" ved å legge blåveis på en maurtue. Blomsten blir da blekrosa.