Gul flatbelg

30. juni 2012, Nykirke

Lathyrus pratensis
Erteblomstfamilien
30-80 cm
Juni - august

Gul flatbelg er et kjedelig navn, men den er lett å kjenne igjen. 3-12 gule blomster i toppen av en gul stilk og parvise småblader er sikre kjennetegn.

Gul flatbelg har en slyngtråd, men kommer seg likevel ikke opp i høyden. Den liker å danne store, sammenfiltrede tuer.

Stengelen er firkantede uten vinger.

Revebjelle

30. juni 2012, Nykirke

Digitalis purpurea
Maskeblomstfamilien
40-100 cm
Juli - august

Vi har revebjeller bak huset. De står så nydelig inntil veggen. Egentlig skal de ikke være der, men de er så fine at jeg ikke ser noen hensikt å ta dem vekk.

Bjellene er nydelige. De er rosa og henger litt blygt nedover. Inni er det mørke flekker omringet av noe hvitt.

30. juni 2012, Nykirke

Revebjelle er en av våre mest berømte legeplante. Den er mye brukt i hjertemedisinen. Bladene er mest giftige, men også nektaren og blomstene er giftige og gir uregelmessig hjerterytme. Dersom man har fått i seg nektaren til en bjelle og/eller får symptomer som diare, oppkast, magesmerter eller kvalme skal man inn til overvåkning på sykehuset.

Revebjellene er vanligvis toårige. Første året er det bare en stilk med blader. Det neste året kommer blomstene.

Geiterams

30. juni 2012, Nykirke

Epilobium augustifolium
Mjølkefamilien
50-150 cm
Juli - august

Geiteramsen er høy, flott og fargerik. Jeg har alltid tenkt på geiteramsen som en rød blomst, men hvis du ser nærmere på den enkelte blomsten, vil du se at de fire kronbladene er nesten rosa og de fire begerbladene mer pupurfarget.

30. juni 2012, Nykirke

Geiteramsen trives i grøftekanter, hogstfelter og på branntomter. Når trærne rundt hogges ned, sliter plantene som liker skygge. Og geiteramsen får utfolde seg fritt. Den liker sol. Og vi kan ofte se den dane store tuer som synes på lang avstand.

Når blomstene er ferdige, blir det hvitt der blomstene var. Dette er frukten som ligner en lang, smal kapser som spres med vinden.

Geiterams tilhører Mjølkefamilien som også kalles Nattlysfamilien. Geiterams er den vanligste på våre trakter.

Skogvikke

21. juni 2012, Bjørkedokk

Vicia sylvatica
Erteblomstfamilien
40-200 cm
Juni - august

Skogvikken er flott. Den er en typisk vikke-art med 5-12 par småblad med en slyngtråd ytterst.

Blomstene er hvite. Men når du går nærme ser du tydelige lilla årer.

Den liker å klatre høyt opp på hverandre og andre busker og trær. Jeg har sett den i store busklignende tuer den de forskjellige plantene vikler seg inn i hverandre.

Ordet vikke kommer fra tysk wicke som henger sammen med det latinske navnet vincio som betyr "jeg binder".

Ormehode

21. juni 2012, Krokstadelva

Echium vulgare
Rubladfamilien
30-80 cm
Juni - august

Her må jeg si at jeg liker svenskenes navn bedre: Blåeld. Planten står nemlig som flotte blå fakler i veikantene.

21. juni 2012, Krokstadelva

Hvor vi har fått ormehode eller slangehode fra, skjønner jeg ingenting av. Det kan ha noe med griffelen stikker ut som en slangetunge, men jeg synes vi kunne funnet på noe bedre. Også det latinske echis betyr slange eller orm.

Ormehode er toårig. Blomstene står i tette klaser med blå toleppede kroner. Blomstene er litt skjeve med ulik lengde på pollenbærerne. Stengelen er stiv og hårete.

Engsmelle

21. juni 2012, Bjørkedokk

Silene vulgaris
Nellikfamilien
10-50 cm
Juni - august

Engsmelle ser litt oppblåst ut. Den er lett å kjenne igjen med sitt kuleformede beger. Ut titter en skjønn hvit blomst med lange grifler.

I lange tider har barn klemt sammen begeret fra toppen til det sprakk som en liten papirpose. Før i tiden blåste de begeret opp for å se hvilken side den sprakk på. Ut fra det kunne de nemlig vite hvilken side kjæresten deres skulle komme fra.

Bladene er blågrønne, lange og sitter parvis oppover stengelen. Blomstene kan være han, hun eller tvekjønnet, men den bestøver sjelden seg selv. Engsmellen trives i enger og tørre bakker.

Blodstorkenebb

21. juni 2012, Bjørkedokk

Geranium sanguineum
Storkenebbfamilien
20-50 cm
Juni - juli

Blodstorkenebb er en av mine nyere bekjentskaper. Den er lett å kjenne igjen med sine rosarøde blomster og blader som ligner fingrer som spriker i alle retninger.

Blodstorkenebben er en flerårig plante. Den har fem kronblader. Den trives på kalkrik grunn. Roten er rød innvendig.

Det er frukten som har gitt navn til planten. Frukten ligner på et nebb, tydeligvis et storkenebb. Det latinske navnet geranium betyr trane og sanguineum har noe med blod å gjøre.