Klokkefamilien

Det finnes rundt 2000 arter i Klokkefamilien, deriblant mange hageslekter. Her ser jeg på Klokkeslekten som inneholder de blå klokkelignende, ville artene.

I Klokkeslekten finner vi flere vanlige norske arter. Alle har blå klokkelignende blomster med fem kronfliker, fem begerfliker og fem pollenbærere. Pollenbærerne er vokset sammen til et rør i midten av klokken og griffelen vokser gjennom dette røret.

Alle blomstene i Klokkefamilien har hvit melkesaft. Det latinske slektsnavnet Campanula betyr "liten klokke", men ikke alle klokkene er like små.

Jeg har forsøkt å lage en liten nøkkel til disse klokkeblomstene:

• Enkeltvise blomster (glatte stengler)
• smale klokker med samme bredde hele veien og flikene går en tredjedel inn
• Blåklokke (1-2 cm klokke, 10-40 cm høy)
• smale klokker som er smalere innerst enn ytterst og flikene går mer enn halvveis inn
• Engklokke (2-2.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
• like brede som lange  klokker
• Fagerklokke (2-4 cm klokke, 30-80 cm høy)

• Flere blomster oppover samme stengel (hårete stegler)
• skarpkantet stengel med neslelignede blader
• Nesleklokke (3-4 cm klokke, 30-100 cm høy)
• blomster bare på en side av stengelen
• Ugressklokke  (2-3 cm klokke, 30-100 cm høy)
• mykhårete blader med store blomster i bladhjørnene
• Storklokke (4-5 cm klokke, 60-120 cm høy)

• Klaser av blomster øverst
• kun en klase i toppen av stengelen
• flikene går helt gjennom klokken
• Blåmunke (1.5 cm klokke, 20-50 cm høy)
• flikene går ikke helt gjennom klokken og bladverket er tett
• Ulltoppklokke (2-3 cm klokke, 20-100 cm høy)
• enkeltvise blomster i bladhjørnene i tillegg til klasen i toppen av stengelen
• stivhåret, tykk stengel og øverste klase er nesten kuleformet med blekblå blomster
• Stavklokke (1.5 cm klokke, 50-100 cm høy)
• korthåret stengel og øverste klase er halvkuleformet med blålilla blomster
• Toppklokke (2-3 cm klokke, 20-60 cm høy)